Dagny Juels mor skriver sitt siste brev til sin datter. Hun er så bekymret.

Dagny Juells mor Minda skriver det som skal vise seg å bli hennes siste brev til Dagny. I brevet ligger en undertone av at hun engster seg for datteren, og har en forutanelse om at hun befinner seg i fare:

«Jeg er altid saa ængstelig for Dig Kjære, skriv strax og send mig Eders Adr.»

Hun gir uttrykk for ensomheten hun føler nå når barna har forlatt huset, eiendommen Rolighet i Kongsvinger. Hun har bestemt seg for å selge eiendommen, slik at hun kan være nærmere barn og barnebarn. En stund har hun hatt sin bror Otto Blehrs sønn, som lider av en nervøs lidelse, boende hos seg.

Rundt henne står sommeren i full blomst, med pinseliljer og syriner og fruktrær i blomst, skriver hun, men uten barn og barnebarn er det tomt og trist.

Brevet hennes inneholder både moderlige bønner og refselse. Hun er opptatt av at Dagny ennå ikke har slått seg til ro i livet. For henne ser det ut som om hun de ved den evige reisingen sin bruker en formue som heller kunne vært brukt til å leve av, i et velordnet hjem.

Hun frykter at Dagny har latt datteren Iwi bli igjen mens hun selv har reist med sønnen Zenon. Den antakelsen har hun rett i.

Hun kunne ønske hun selv kunne hatt Iwi hos seg der på Rolighed, hun skulle tatt så godt vare på henne, som en kjær, liten del av Dagny selv, skriver hun. Hun har også en mistanke om at alt ikke er som det skal i forholdet til Dagnys polske mann Stach, og hun tør nesten ikke tenke på hvorfor Dagny har reist til Tbilisi med ekteparets venn Emeryk.

Hun skriver: «Levvel da, kjæreste Dagny og værn ogsaa Du med Ømhed over de Skatte der er betrodt Dig, Din Mand og dine Børn.»

Dagny har alltid hatt et spenningsfylt forhold til sin mor, som bringer frem sterke, motsetningsfylte følelser i henne.