-
Amalies skuespill Agnete spilles i Christiania, og får en svært rosende omtale av Sigurd Bødtker. Han skriver at Amalie har en fantasi som forstår alt, og et mot som ikke kjenner hensyn.
Agnete i stykket er en kvinne som elsker og vil elskes, skriver han. Hun er både ydmyk og trassig, hun både lyver og snakker sant som få, hun bedrar og stjeler, men har likevel en sjelens sanddruhet som forbauser og forvirrer. Hennes livstrang stenges inne av små og trange kår. Og mannen hun møter er ikke et helt menneske. Han er borgerskapet -- og borgerskapet vinner.
-
Hulda Garborg leser Otto Weiningers filosofiske bok Geschlecht und Charakter, og blir svært engasjert. Hun begynner å skrive Kvinden skabt af Manden; hun skriver som i et ras. Den skal komme til å utkomme anonymt, og vekke stor oppsikt. Hun skriver blant annet: «Det er ikke Kvinderne, som interesserer Dr. Weininger; det er «Kvinden», det rene Q. Men det rene Q. eksisterer altsaa ikke, og det er derfor forstaaeligt, at han ret som det er forvilder sig bort i de levende, virkelige Kvinders uhumske Sjæleliv, hvis der da kan være Tale om et saadant hos dem.
-
Hulda Garborg ser Amalies stykke Agnete på teatret. Hun syns det er svært godt, og det hun kaller skramsk. Amalie er en utmerket advokat for hovedpersonen Agnete, denne kvinnen som lyver og stjeler, men har en uendelig trang til hengivenhet og et verdig menneskeliv, og som vil redde seg ut av elendigheten med full sannhet og tillit til den elskede - og som blir skuffet. Hennes forpinthet var til å gråte ove, mener Hulda.
-
Amalie skriver et lykkelig og takknemlig brev til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson etter at de har besøkt henne i Classensgade, i et stopp i København på vei til Roma.At de virkelig har klatret helt opp til henne der i femte etasje! Det er ikke til å tro, skriver hun.
-
Leslie Stephen, Virginia Woolfs far, dør. Virginia får et nervesammenbrudd og må bo på institusjon en tid.Leslie var en kjent historiker og fjellklatrer. Virginia er nå 22 år gammel.
-
Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.
