Fra dato

Til dato

  • Amalie holder selskap for Frits og Alexandra Thaulow, som hun en gang har besøkt i Paris. Frits har vært hennes trofaste venn i mer enn 30 år. Men det nye spisestuen hennes er ikke på langt nær så stor som den gamle. Og etter selskapet er Amalie syk og utslitt. Det dårlige benet har brutt ut med nye sår som ikke vil lukke seg.

  • Hulda Garborg, Arne, sønnen Tuften og mange andre er med i et stort "bondebryllupopptog" gjennom Kristianias gater. Toget går fra "målmarknaden" gjennom gatene fra Frognerveien 10, Drammensveien, Carl Johan, Grænsen, Øvre Slotsgade til Mølergaden 20. Hun synes det ser så prektig ut i fakkelskinnet. Men det irriterer henne at Kristianiapøblene ødelegger med sin infame hånlatter og spydigheter overfor dette "simple bondetoget". Men en og annen kunstnersjel og dannet mennesket var det da iblant til skuerne, og de håper hun har gledet seg i sitt hjerte.

  • Amalie skriver til sine venner Achens at en forferdelig ulykke har skjedd. Hun oppdaget det flere dager før de flyttet: manuskriptet til Mennesker var nesten fullført be brent i Classensgade. Det må ha skjedd den dagen hun tømte skatollet sammen med piken, det lå der sammenbundet med en hyssing. Hun utrangerte en masse gamle brev og papirer som hun ikke ville slepe med seg til Ribegade. Det ble en stor haug på gulvet. Piken samlet det opp i sitt forkle og bar det ut i komfyren, hvor det ble brent. Hun måtte gå mange ganger, og det ble så mye aske at hun måtte bære ned spann etter spann.

  • Amalie er på desperat jakt ettter en ny kone til å stelle for seg og datteren.

  • Henrik Ibsen får hjerteanfall.

  • Amalie er i dårlig form. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger: "Jeg vilde, vilde absolut se Frits Thaulow hos mig, han som gjennem meget mer end 30 år har været mig så god og trofast en ven, og sammen med sin hustru har vist mig en så stor gjæstfrihed. Altid. Altid. Det var kun så sørgeligt at selskabet sagt: endnu er jeg ikke i orden. Efter det selskab, hvor jeg så forferdelig gjerne vilde havet dig og Ingeborg med, hva jeg måtte opgive af mangel på plads, spisestuen er meget mindre end min forrige - efter det selskab var jeg meget dårlig, hvad jeg også havde været før selskabet.