-
Edvard Munch stiller ut rundt 70 bilder i København. Han er nå er 41 år gammel og har skadet hånden i en skyteepisode. Han sitter på kafeen Bernina i København sammen med andre kunstnere og drikker, og ender i håndgemeng med en landsmann, som slår ham ned. Han er krakilsk og forfyllet og blir kraftig forslått. Nyheten sprer seg raskt i mediene. Munch er inne i en mørk periode av livet. Han vil ikke reise hjem til Norge -- da er Tyskland bedre. Der har han også de fleste av bildene sine, og det er håp om at han vil kunne få bestillinger på nye bilder der.
-
Edvard Munch stiller ut rundt 70 bilder i København. Han er nå er 41 år gammel, og hånden hans er fremdeles skadet etter skyteepisoden i Åsgårdstrand med Tulla Larsen.
Han sitter på kafeen Bernina i København sammen med andre kunstnere og drikker, og ender i håndgemeng med en landsmann, som slår ham ned. Han er krakilsk og forfyllet og blir kraftig forslått.
-
Harald Høffding er på besøk hos William James på hans landsted i New Hampshire i fire-fem dager. Her treffer han også Herny James. Han får svært god kontakt med begge to. Han og William får drøftet sine religionsfilosofiske synspunkter. William hevder at han er en kristen, men han tilhører ikke noe kirkesamfunn, og han liker ikke å høre prekener. Derimot går han ofte inn i et kapell om morgenen for å høre på salmesangen. Han har et fint, intelligent men nervøst ansikt med vakre øyne. Året før har Høffding introdusert hans tanker for et dansk publikum.
-
Amalie kjører rundt i drosje med sitt dårlige ben for å se på leiligheter. Pengene flyr ut. Hun kan umulig bli boende i Classensgade i femte etasje med alle de trappene. Det er ingenting som snevrer et menneske inn som pengesorger. Men i hele sommer har hun likevel sluppet å ligge til sengs. Hun har ikke kunnet arbeide med særlig kraft, for bekymringene har tatt for mye plass i tankene. Men likevel.
-
Amalie får ikke skrevet, hun har det travelt med å finne en ny leilighet. Og hun har store økonomiske bekymringer. Hun skriver til sin venn Irminger: «Hjærtens tak for dine venlige linjer. Gudskelov for Du har det godt, og føler dig bedre oplagt til arbeijde. Så er der da nogen, som har det godt! Jeg har ikke kunnet skrive før. Har fløjet omkring på mit dårlige ben allevegne for at finde en passende lejlighed. Ja, for Du ved vel, jeg skal flytte. At bo her på 4de sal med det ben og de fødder, jeg har, er det samme som aldrig at kunne komme ud og i luften.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Hulda Garborg sitter på Labråten og leser i Arnes nye bok, som nå endelig er ferdig. De siste fire årene, siden siste utgivelse, har han vært stort sett dyster til sinns og med store tvil på seg selv. Nå er han glad på et vis, men likevel føler han seg ikke ferdig.Hulda skriver i dagboken sin at det nok er noen ting i boka som har å å gjøre med henne, og som er litt uretferdig -- som hans fikse idé om at hun aldri har villet bo på Jæren. Det er jo ikke sant -- tvert i mot trivdes hun godt den sommeren hun bodde med ham der. Men hun satser på å etter hvert kvitte seg med all forfengelighet.
-
Amalie står på flyttefot. Hun pakker ned den gamle leiligheten i Classensgade. Det er ikke så mange kvartaler hun skal flytte, og formen er ikke så verst. Hun skriver til sin venn Irminger: "Ja, Du skal ha så hjærtelig tak, hvis Du vil hjelpe mig lidt med indpakningen, og kanske endog mer ved anledningen i det nye hus. Jeg mener mest råde mig med ophængninger af mine få stakkels billeder. Ingeborg er dessverre i Dresden, så hendes verdifulde bistand må jeg dessverre undvære. Naturligvis har jeg en snedkervend eller to til at hænge op spejle og billeder.
-
Amalie Skram har flyttet inn i ny leilighet i Ribegade 18 med datteren Småen (Johanne). Leiligheten ligger bare noe få kvartaler den gamle leiligheten der de har bodd sammen med Erik, i Classensgade.
Flyttingen har vært et helvete, men leiligheten har badeværelse og elektronisk lys. Amalie er henrykt over fasilitetene, skriver hun i brev til venner.
Men hendene hennes er sprukne og skåret opp på glass. Hun har mange små uhell for tiden.
