August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om underlige historier om uforklarlige sammentreff som han hører om for tiden

August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin om underlige historier om uforklarlige sammentreff som han hører om for tiden. For eksempel det faktum at Richard Berghs kone og datter i disse dager har latt seg operere i nesen, og begge har lidd stort blodtap. Richard Bergh selv, som er helt frisk, begynte også å blø neseblod fra begge neseborene samtidig, han forsto ikke hva det var.

Strindberg gir dette fenomenet den greske betegnelsen sympaskomenoi. Han sammenlikner det med noe han har lest om Goethes opplevelse en gang skrivebordet hans sprakk i samme øyeblikk som flammene under en brann fortærte et annet skrivebord, som var gjort av samme tre og av samme snekker. Eller da han selv ble syk da hans søster Elisabeth døde.

I hele vinter er han blitt plaget av et barn som i en av etasjene under ham spiller Gubben Noa. Det er det verste han vet. Samtidig har han hørt at hans datter Anne Marie også plager naboene der hun bor med sin mor ved Stureparken med å spille på sin mors flygel. Fins det en sammenheng her? Det lurer han på.

Han har også merket seg at alle presanger han får går i stykker så snart han er blitt uvenn med giveren.

I dag har han sett vakre kvinneansikter på puten og på lakenet. Det var Harriets ansikt. Og en nonnes.