-
Gustav Vigeland lager en byste i marmor av Inga Syvertsen fra 1907. Hun er en ung og vakker kvinne, med høy panne og et vennlig, åpent ansikt innrammet av korketrekkerkrøller.
-
Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen Röntgen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".
Itover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.
-
Antonie Tiberg, som er Amalies første biograf, er på besøk i Bergen for å intervjue folk som har kjent Amalie i ulike faster av livet.
Hun treffer både slektninger, tjenestefolk og venner av Amalie undre besøket. De har svært ulike syn på hvem Amalie var, men hovedinntrykket er at hun må ha gjort svært sterkt inntrykk på alle hun møtte.
-
Knut Hamsun holder et foredrag med tittelen Ærer de Unge. Her kommer han med en nokså krass beskrivelse av barndommen som en ulykkelig tid. Det fins ingen voksen som lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn, sier han. Det er bare deres lykke at de glemmer hurtigere, forsvinner lidelsen raskere, for så gjennom en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse.
-
Gunnar Heiberg er blitt 50 år og bor i Schwensens gate i Kristiania, ikke langt unna sin mor Minna, som han spiser middag hos hver dag. Det går dårlig med skrivingen. Om kveldene sitter han ofte hos moren og spiller kort sammen med henne og to søstre. Ofte blir det til at han overnatter på sofaen. Han egen leilighet er ikke særlig hyggelig.
-
Søren Krøyer legges på nytt inn på Middelfart Sindssygeanstalt. Han skal komme til å bli utskrevet igjen mars, og drar deretter på turné i Europa sammen med vennen billedhuggeren Gyde Petersen. De besøker München, Venezia, Pisa og Genova, så Barcelona og Madrid før de ankommer Skagen igjen den 19. juni.
-
Knut Hamsuns far Peder Pedersen Hamsund dør. Knut reiser ikke hjem til sin mor. Han begynner å skrive på et foredrag der han hevder at myten om de glade barndomsdager er tvers gjennom løgnaktig. Ingen voksen lider så grenseløst og ubehersket som inntrykksømme barn gjør. Han skriver: «Det er bare deres lykke, at de glemmer hurtigere, da forsvinder lidelsen hurtigere - og gjennem en ny jubelstund å gå over i en ny lidelse. Barndommen er menneskets hårdeste tid.»
-
Ingse Vibe sender Edvard Munch et postkort. Det viser henne selv i et kokett rollebilde som Den glade enke, med flosshatt og flagrende kjole. Hun skriver at hun gjerne vil vise ham hvor pen hun er når hun er snill pike.
Ingse gifter seg etter hvert med handelsmannen Heiner Müller. Han gjør flere fremstøt for å få kjøpt portrettet som Munch har malt av henne fra 1903. Han tilbyr 50 000 kroner for det.
Men Munch selger ikke. Han svarer: «Noen venner må jeg også ha på veggen».
-
Bjørnstjerne Bjørnson avduker Alexander Kiellands monument i Molde. Her er talen hans: «En Del Venner af Alexander Kielland har reist ham dette Mindesmærke i Molde Park. Ingen norsk Stormands Minde er viet til et skjønnere Sted. Alle, som kommer hid, hilser ham i hans Rige: han var en Natur-Elsker og Skjønheds-Dyrker. Den sydlandske yppige Vækstrigdom, vi staar i, med den kjølige norske Fjeldring der langt ude, -det er som at være sammen med ham igjen.
-
Bendix Edvard Bendixen, som var den som leste og rådga Amalies første teaterstykke i Bergen i 1877, skriver til hennes første biograf Antonie Tiberg om det han husker fra stykket og tiden det ble skapt i: Arbeidet viste et afgjort talent, men men havde efter min anskuelse enkelte dramatiske mangler, som dog ikke var af den art, at jeg ikke vilde ha anbefalet det hvis det ikke i stykket forekom ting, eller snarere ideen var saadan, at hun vilde have stillet sine egne forhold frem på scenen: ialfald maatte jeg trygle for, at publikum vilde ha forstaaet det saaledes, og det var i den tid noksa
-
Bjørnstjerne Bjørnson skirver til Antonie Tiberg, Amalies første biograf: Jeg kunde skrive en hel bok om Amalie Skram; men jeg savner tid.
-
Edvard Grieg er svært syk nå. Sykdommen tatt en så alvorlig vending at hans venn overlege Klaus Hanssen, som også har vært Amalies lege, forbyr reisen og legger ham inn på Bergens Sygehus.
-
Hanne Floor, som er enke etter han som kjøpte Amalies tante Carines danske bokhandlerektemanns bokhandel i Bergen, skriver til biografen Antonie Tiberg. Hun forteller at A.W. Møhl var dansk og startet bokhandel i Bergen i 1836. Møhl gikk ikke konkurs, understreker hun. Brevskriverens far kjøpte bokhandelen i 1853 av Amalies tante Møhl. Tanten døde på Sander Kaas Stiftelse i Bergen i 1891. Hun hadde en sønn med Møhl, Christian, som var stymann. Var gift, både han og konen døde unge etter noen års ekteskap, og etterlot seg to barn. Sønnen het Hjalmar, datteren Lina.
-
Adolph Christian Blanc, som var Amalies motspiller og sceniske elsker i stykket hun debuterte i som skuespiller i Bergen i 1876, skriver til biografen Antonie Tiberg om det som skjedde disse vårdagene. Han kan fortelle at det var Johan Bøgh som hadde regien, han var den gangen Theaterforeningens formann. Selv spilte Blanc den unge dikteren Frits Marlow. Stasraad Lehmkul var også med som losjeåpneren, og Randi Nilsen, som siden ble gift med stasminister Blehr. Også Lars Holst og Bernt Schander, som siden ble skuespiller ved Nationaltheatret, var med.
-
Oktober: Jonas Lies kone Thomasine dør. Jonas føler seg hjelpeløs uten henne, og flakker om på besøk til sine barn. Under et slikt besøk dør han på en svigerdatters eiendom, Fleskum ved Sandvika, bare 9 måneder etter sin kone.
-
Alexandra Thaulow sender telegram til familievennen Auguste Rodin om at Frits er
-
Ingse Vibe sender Edvard Munch et postkort. Det viser henne selv i et kokett rollebilde som Den glade enke, med flosshatt og flagrende kjole. Hun skriver at hun gjerne vil vise ham hvor pen hun er når hun er snill pike.
Ingse gifter seg etter hvert med handelsmannen Heiner Müller. Han gjør flere fremstøt for å få kjøpt portrettet Edvard Munch malte av henne i 1903. Han tilbyr 50 000 kroner for det.
Men Munch selger ikke. Han svarer: «Noen venner må jeg også ha på veggen». I dag fins hans portrett av Ingse i Munchmuseet.