Adolph Christian Blanc, som var Amalies motspiller og sceniske elsker i stykket hun debuterte i som skuespiller i Bergen i 1876, skriver til biografen Antonie Tiberg om det som skjedde disse vårdagene. Han kan fortelle at det var Johan Bøgh som hadde regien, han var den gangen Theaterforeningens formann. Selv spilte Blanc den unge dikteren Frits Marlow. Stasraad Lehmkul var også med som losjeåpneren, og Randi Nilsen, som siden ble gift med stasminister Blehr. Også Lars Holst og Bernt Schander, som siden ble skuespiller ved Nationaltheatret, var med. Blanc forteller at stykket fikk mye ros, og ble spilt tre ganger. Amalie fikk spesielt mye ros for sin tolkning av rollen som Eva. Blanc husker også at Amalie på denne tiden oversatte et tysk lystspill til norsk. Men om sitt eget forhold til Amalie den gangen, vil han ikke fortelle: "Hvad mit personlige Venskabsforhold til den store Afdøde angaar, da faar jeg Lov, at betragte dette som en fuldstændig Privatsag; vort Bekendtskab stiftedes i hine komediedage, - før den Tid var hun mig fuldstændig fremmed."