Galleri
-
I Kristiania holder den norske legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av livet, et foredrag om «Kvindens helbred» i Norsk Kvindesags-Forening. Foredraget blir utgitt som pamflett av foreningen ikke lenge etterpå. Det er en nokså radikal betenkning rundt de urimelige forholdene som kvinner oppdras under, og spekket med observasjoner av menns og kvinners helse som han har gjort i løpet av sine år som lege.
-
I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.
Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.
-
Henrik Ibsens siste dag som levende. Hans lege Edvard Bull skal siden kommer til å skrive i skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre.
-
Henrik Ibsen dør klokken 14.30. Legen hans, Edvard Bull, skal komme til å skrive dette i sine erindringer: ""Den 23de Mai ved Middagstid var Familien gaaet ind i Sideværelset for at spise; Pleiersken sad ved Vinduet; hendes Opmærksomhed vaktes ved, at Ibsens Aandedræt pludselig ikke hørtes mere; og da hun ilede hen til Sengen, var han død. Klokken var 2 ½ om Eftermiddagen. -". Bull kommer snart til, og fyller ut en "Dødsanmeldelse", hvor primær dødsårsak blir angitt å være "Arteriosclerosis" med "Paralysis cordis" (hjertelammelse) som sekundær dødsårsak.
-
Henrik Ibsens sørgehøytidlighet i Trefoldighetskirken i Kristiania. Under begravelsesseremonien er kirken fylt til randen av ministere, ambassadører, geistlige og militære og sivile embetsmenn. Litt før halv to innfinner også Norges nye konge seg, Haakon VII som Ibsen aldri rakk å møte. Ibsens gamle venn, Christopher Bruun, forretter under begravelsen som er bekostet av den norske stat. Deretter blir kisten ført til den nye æreslunden på Vår Frelsers Gravlund, fulgt av et endeløst tog. Faner vaier mens kisten blir senket i jorden, studentene synger. Det samme gjør handelsstandens kor.