Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann er slått konkurs i Kristiania

Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann, som er forretningmann, er slått konkurs i Kristiania. Hun selv er i Tyskland med broren Per, som er svært syk.

Oda kan ikke tilgi at mannen ikke har fortalt henne om hvordan saken ligger. Broren hennes kommer til å dø ombord på dampskipet på hjemveien fra Tyskland kommende sommer.

Hun tar etter hvert med seg barna Sascha og Ba og flytter inn i en liten leilighet i Sporveisgaten i Kristiania. Det er et uhørt valg; det naturlige ville vært at hun flyttet inn til sin far og underordnet seg hans autoritet. Men Oda vil klare seg selv. Hun vil bli malerinne.

Hun er 22 år gammel nå, og har to urolige, opprivende år bak seg: Ekteskap og separasjon, konkursen, to barnefødsler, brorens sykdom og død, og morens død. Av faren får hun vite at hun nok kan forsøke seg som maler, men dersom det viser seg at hun har talent, kommer det til å bli et problem. Kvinner bør forbli amatører; de har omsorgsoppgaver å ta seg av.