Fra dato

Til dato

  • Oda Engelhart får beskjed om at hennes mann, som er forretningmann, er slått konkurs i Kristiania. Hun selv er i Tyskland med broren Per, som er svært syk.

    Oda kan ikke tilgi at mannen ikke har fortalt henne om hvordan saken ligger. Broren hennes kommer til å dø ombord på dampskipet på hjemveien fra Tyskland kommende sommer.

  • Erik Skram bruker en uke på å skrive et langt brev til Amalie Müller der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Han forsøker å få henne over på sitt lag; det laget som tror på og priser både den fysiske og den åndelige kjærligheten.Erk Skram er fortvilet over at Amalie insisterer på at det er bes for henne å ikke være i et kjærlighetsforhold til henne. Han bruker en uke på å skrive et langt brev til henne der han legger ut for henne det han har forstått av kjærligheten. Ikke minst skriver han om seksualiteten.

  • Friedrich Nietzsche treffer igjen Lou Salomé og Paul Reée i Leipzig. De tre vennene forsøker å finne tonen igjen, men det er ikke så lett. Lou og Paul velger å bo sammen, og de lar Nietzsche bli igjen på rommet han allerede har skaffet seg.

    Nietzsche er i ustabilt humør, og forsøker stadig oftere å stille Reé i et dårlig lys overfor Lou.

  • Søren Krøyer er tilbake i Købehavn etter sitt opphold i Skagen. Han underviser ved Kunstnernes Studieskole, som er en etterutdanningsskole for elever som har fullført sin eksamen ved Kunstakademiet. Skolens lærere er i opposisjon mot akademiets monopol på kunstutdannelse og kunstforståelse. Han skal komme til å være tilknyttet denne skolen helt frem til 1904.

  • Drude Krog Janson står ved nettingdøren i det lille huset på prærien i Brown County, Minnesota og beundrer en storm med lyn og torden. Hun elsker dette prærielandskapet. Hun trives mye bedre her ute på landet enn i miljøet blant skandinaviske immigranter i Minneapolis.

  • Amalie Müller lider. Hun har lest begge Erik Skram bøker om igjen, og skriver til ham om hvor sterkt inntrykk de gjør på henne. Hun har levd seg inn i hans kvinnelige hovedpersoner og deres kjærlighetsproblemer, som hun kjenner seg sterkt igjen i. Men hun kunne ønske Erik ikke hadde skrevet til henne den gangen etter festen på Aulestad. Alt hadde enklere for henne dersom dette forholdet ikke hadde utviklet seg.

    Hun elsker det han har skrevet om at to mennesker kan elske hverandre rene. Det tror hun nok er riktig. Men det er ikke de to som skal gjøre det, skriver hun.

  • Amalie skriver til Erik:

    "Nu har jeg læst dit brev for 5te gang. Du skjænder på mig, og det er godt. For Du skjænder meg til ro. Hvor kunde Du vilde skjænde på mig, hvis Du ikke holdt af mig? Min bror Ludvig skjændte også på mig af og til. Men hans skjænd og min sorg opløstes altid i harmoni og glæde. "Netop fordi Du er mig så kjær små Mallamor", sa han til mig, "kan jeg ikke tåle at Du ikke altid er som, jeg vil ha Dig. -

  • Arne Garborgs yngre bror Abel skriver brev hjem fra Iowa. Han mistrives med det tunge arbeidet han må gjøre, Han lengter tilbake til sjøen der hjemme, leser Dickens og våger ikke spille på filoninen sin, for da våkner bare ungen til folkene han bor hos, skriver han hjem til broren.

  • Erik Skram er lettet og glad over at Amalie åpner for at det likevel kan bli noe mellom dem. Han skriver på baksiden av brevet han er i ferd med å sende thenne. Han er glad og rolig nå. Det må bli dem to. De må roe seg ned og se fornuftig på saken, så skal de nok finne ut av det. Han føler at han er i ferd med å løsne lenkene hennes nå. Det er den sanne kjærligheten han vil befri henne til.

  • Alexander Kielland er ikke enige i  Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.

  • Amalie Muller har lest Erik Skrams lange brev der han forklarer kjærlighetens vesen for henne. Hun måtte holde seg under hele middagen med broren Wilhelm, og han spiser så langsomt. Først når hun kunne gå inn på sitt eget rom, kunne hun lese brevet. Hun gråt og gråt mens hun leste. Wilhelm stakk hodet inn til henne, det er tydelig at han er bekymret for henne, men han sier ingenting.

  • Amalie har vært nødt til å gå i et av de talløse selskapene hun blir invitert i. Hun har forsøkt å få sin bror Wilhelm til å gå alene, men det ville han ikke. Hele tiden satt hun med en følelse av at Erik satt ved siden av henne. Hun forteller om hvordan hun vanligvis elsker å spille kort med herrene i selskap. Men i kveld har hun vært for distret. Hun klarer ikke tenke på annet enn det Erik skriver om parring og kjærlighet. Endelig kommer hun hjem til seg selv og kan skrive til ham.

  • Erik Skram spiser et kveldsmåltid hjemme for første gang på to år. Han skriver til Amalie mens hans spiser.

    har håp om å få henne over på kjærlighetens parti nå. Han forsetter brevet neste dag. Han legger vekt på å forklare henne for hennes selv. Hun må stole på ham, skriver han. Han vet hva han snakker om når det gjelder kjærlighetssaker.

  • Erik Skram sender Amalie Müller et par forgylte knapper som er sammenføyet til en brosje. Han har gitt et liknende smykke til sin søster Emma.De to knappene kjøpte han i Stavanger i sommer, da han var på besøk hos Alexander Kielland, og hadde fått telegram fra Amalie om at han kunne komme på besøk til henne i Kristiania.

    Erik blir nesten ikke invitert ut lenger, skriver han. Dagene og kveldene hans fylles med arbeid. Ikke engang sin søster Emma, som er den av søstrene han liker best, har han tid til å treffe.

  • Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.

  • Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin om hvor begeistret hun er for misjonæren Lars Olsen Skrefsrud, som hun nettopp har overvært ordinasjonen til. Skrefsrud er kjent for sin store tiltrekningskraft på menigheten, og spesielt på kvinnene.

    Laura følger etter ham til gudstjenester, og er til stede på flere av hans foredrag. Dette og kommende år er dagbøkene hennes fulle av refleksjoner om det religiøse livet og om gudstroen. Hun er ofte i kirken eller på andre religiøse samlinger, både sammen med søsteren Inger og alene.

  • Amalie Müller sitter i et overopphetet rom og skriver til Erik Skram for å takke for smykket han har sendt henne. Hun har hatt gjester. Det er Margrethe Wullum og en dame fra Bergen Amalie har hatt på besøk, sammen med noen unge menn, kan hun fortelle. Det har vært sang og musikk og høy stemning i selkapet. Men tjenestepiken har lagt for mye i ovnen, så det er hett i stuene hennes nå. Amalie skriver om den politiske situasjonen i Venstre. Det diskuteres mye politikk i hennes stuer.

  • Amalie bør ta seg sammen og jobbe med oversettelsen av det religionskritiske verket hun oversetter for Bjørnstjerne Bjørnson, men blir hele tiden avbrutt av selskapelighet.Hun skriver til Erik Skram om sladder fra vennekretsen, og om kalamiteter i husholdet. Et forkle og en fårestek er blitt stjålet fra husholdningen. Tjenestefolkene beskylder hverandre.

  • Erik Skram er lykkelig over å ha fått Amalie Müllers kjærlige brev. Men han har det fortvilende travelt på jobben som redaksjonssekretær i Morgenbladet. I dag er det fredag, han kommer ikke til å få tid til å skrive skikkelig til henne før på søndag. Men han liker ikke hennes forbindelse med John Paulsen. I avisen har de nå fått et middelmådig brev fra ham.

    Det er ikke så mye han selv skriver i avisen, kan han fortelle. Han bruker det meste av tiden på å redigere de andres artikler.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • Erik Skram har vært i selskap hos Aleander Kielland og kan fortelle et og annet om hvordan han og Holger Drachmann har kranglet om det norske og det danske. Ingenting i Danmark duger, mener Kielland.

    På vei hjem fra selskapet drømte Erik om muligheten for at han og Amalie kan reise vekk sammen til Paris.

    Han har også vært på besøk hos sin mor.