August Strindberg og Frida Uhl er ute på byen sammen i Berlin, men kan ikke bli enige om hvem som skal betale regningen

August Strindberg skriver til sin venn Birger Mörner at han nå begynner å løsrive seg fra Sverige, "dette Satans land som han ønsker alt ondt"  Denne gangen tror han at det skal gå. Han tror dessuten at vennen snart kommer til å få høre gode nyheter om ham: "Det vidunderlige!". Han lurer på om Frida Uhl, som han traff for tre dager siden, kan være en å gifte seg med.

August og Frida breveksler, postgangen går svært ofte og effektit her i Berlin. de treffe på en kneipe vedd Thiergarten. Strindberg syns først hun ser ut som en ung frue på tretti med de elegante ytterklærne, men når hun tar av seg pelskåpen, ser han at hun har figuren til en attenåring.

Hun spør ham ut om hans kontakter i teateret og i forlagsverden, og ber om å få hjelpe ham med råd og kontakter. Når regningen skal betales, går Strinberg ut et øyeblik for å sjekke togtabellen til Stadtbahn. Når han kommer tilbake til bordet, vider det seg at Frida allerede har betalt for dem begge. Dette tar Strindberg svært ille opp. Han gjør det klart for henne at det regnes for æresløst for en mann å ikke betale for en kvinne. Han forlanger at kelneren skal komme tilbake til at oppgjøres kan gjøres på nytt. Det hele ender med spetakkel; han slenger pengene for sin egen regning på bordet og forlater lokalet.