Henrik Ibsen uttaler seg i avisen om modellen for Rottejomfruen i stykket Lille Eyolf, som nettopp er utkommet

I dag kan leserne av Dagbladet lese et intervju med Henrik Ibsen Ibsen der han forteller at han kjenner til sagnet om rottefangeren fra Hamlen, men oppgir en annen modell for Rottejomfruen i sitt nye stykke Lille Eyolf.

I intervjuet innrømmer han at han kjenner til Hameln-sagnet, men forteller at det han har brukt som forbilde for denne skikkelsen, er en kvinne han kan huske fra sin barndom i Skien. Intervjueren skyter inn at man også i Bergen i 1850-årene hadde en slik rottejomfru, som gateguttene ropte etter. Ibsen vil ikke utelukke at han kan ha noe av ideen også derfra, men han husker bestemt skikkelsen fra Skien, sier han. Kvinnen het Kristine Cathrine Ploug og var faster til Ibsens mor. Hun ble tidlig enke, og ble etter en tid forlovet med en kaptein fra Skien. Da han forlot henne, ble hun mentalt forstyrret. Barna hennes ble satt bort til fremmede, og familien Ibsen på Venstøp tok seg av henne til hun døde i 1837, 76 år gammel. Av familien ble hun kalt faster Ploug, men av en ukjent grunn hadde hun fått oppnavnet Rottejomfruen. Barna i nabolaget hadde moro av å erte henne, forteller Ibsen, men de var også redd henne. Med sine merkelige klær og sine rare innfall og forskrudde talemåter kunne hun virke frastøtende og skremmende.