Gerhard Armauer Hansen får siste ord i diskusjonen med Bjørnstjerne Bjørnson om arvelighet og "mesmerisme"

Gerhard Armauer Hansen får siste ord i diskusjonen med Bjørnstjerne Bjørnson om arvelighet og "mesmerisme". Striden mellom vitenskapsmannen og dikteren har blant annet stått om betydningen av psykiske faktorer for forklaringen av arv.

Bjørnson mener at det psykiske hos en mor kunne gi seg fysiske utslag hos barnet hun bærer, mens Armauer Hansen på sin side har etterlyst det materielle grunnlaget for en slik arvemekanisme.

Det er som et slags tilsvar til dette at Bjørnson i sitt siste innlegg har kvittert med å introdusere od som en kvasifysisk bærer av det sjelelige. Od muliggjør at psykiske faktorer kan gi seg fysiske og organiske uttrykk ved å være det stofflige medium for tanker og følelser, en slags formidlende, tredje instans mellom ånd og materie, sjel og legeme.

I en viss forstand har han dermed imøtekommet Armauer Hansens krav til en fysisk forklaring på arv, men Armauer Hansen er langt fra imponert. Ifølge ham er ikke du Prel en autoritet, hverken på det ene eller andre området: «Og naar det gjælder suggestion, saa holder jeg mig helst til de franske undersøgelser om dette fænomen og ikke til Karl du Prel, ti han er nærmest, saavidt jeg kan skjønne, en troende og ikke en videnskabelig undersøgende mand».