Amalie har fått brev fra Norge om at sønnen Ludvig og hans kone Signe skal skilles. De har to barn, og hun trodde de hadde det bra -- ingen av dem har fortalt henne noe som helst om problemene. Fra en tante hører hun at man mener det er hun selv som har trukket i trådene forbindelse med skillsmissen. Denne innsigelsen gjør henne ulykkelig og forannet. Men hun husker Georg Brandes’ ord om at man må hundre ganger sterkere enn sin skjebne, og hun gjør seg kunstig forsert og munter og støyende i selskaper, så vennen Irminger blir forferdet og irettesetter henne.