-
Gunnar Heiberg tar opp det erotiske temaet i skuespillet Kjærlighedens tragedie, som egentlig skulle hete Kjærlighedens hjemsøgelse". For den kvinnelige hovedpersonen Karen er kjærligheten hevet over hverdagen; den er en voldsom naturdrift, og hun føler seg sveket av ektemannen som opplever kjærligheten mer som en livgivende impuls i arbeidet; uten barn, uten yrke krever hun at kjærligheten skal være en evig beruselse. Hennes drøm tåler ikke møtet med virkeligheten, og hun tar sitt eget liv.
-
Gunnar Heiberg tar opp det erotiske temaet i skuespillet Kjærlighedens tragedie, som egentlig skulle hete Kjærlighedens hjemsøgelse". For den kvinnelige hovedpersonen Karen er kjærligheten hevet over hverdagen; den er en voldsom naturdrift, og hun føler seg sveket av ektemannen som opplever kjærligheten mer som en livgivende impuls i arbeidet; uten barn, uten yrke krever hun at kjærligheten skal være en evig beruselse. Hennes drøm tåler ikke møtet med virkeligheten, og hun tar sitt eget liv.
-
Kristian Birkeland oppfinner lysbuemetoden og legger på den måten grunnlaget for kunstgjødselproduksjon ved hjelp av store mengder vannkraft. Sammen med Sam Eyde starter han Norsk Hydro, som skal komme til å starte storproduksjon på Rjukan i 1912.
-
Edvard Munch skriver en tekst om at kvinnen er spaltet tre fasetter. Kvinnen er et mysterium for mannen, hun er på samme tid helgen, hore og ulykkelig hengiven.
Dette er også temaet i hans bilde Kvinnen i tre stadier, som ble ble kalt Sfinx da det første gang ble utstilt i Stockholm i 1894.
-
New York åpner første del av sin undergrunnsbane.
-
Frits Thauow skriver til sin venn Auguste Rodin et brev med de siste planene før deres store reise som de to skal gjøre til London sammen.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson om de fryktelige plagene hun har hatt i forbindelse med det vonde benet sitt. I sommer har hun ligget tre og en halv måned på sykehus, kan hun fortelle, benet ble skåret opp to ganger på kryss og tvers, hun tror hun overlevde kun på grunn av sin store vilje til å leve. Hun kan nemlig ikke dø fra Johanne. Hun er fjorten år gammel nå, hun elsker henne og trenger henne.
-
Amalie har blitt flyttet til et sanatorium i Hornbæk. Det er først og fremst et halsonde som plager henne. Hun blir penslet i halsen med det hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson betegner som etsende gifter, og stukket med glødende syler det skal fordrive den forferdelige hosten som i så mange år har tæret på kraften hennes, og på sinnet. Hun ligger i en døs og sløver, og vet ikke hvilken dag eller hvilken dato det er. Orker ikke å spørre etter en avis, og slett ikke å lese den.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie om hvor trist det er å høre hvor syk hun er. Det er forferdelig, det ene etter det annet, ingen hvile og ingen nåde, skriver han. Han legger til at det gjør et eiedommelig inntrykk å lese om det i en håndskrift som i motsetning til alle andres blir yngre og klarere. Han spør: Er hun blitt større innvendig?Det med Magdalene Thoresen og hennes reaksjon på hans stykke Laboremus kan han ikke forklare. Hun var en storskåren, godmodig, fantastisk ånd, men hun hadde ingenting til felles med Lydia i stykket.
