Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson om de fryktelige plagene hun har hatt i forbindelse med det vonde benet sitt. I sommer har hun ligget tre og en halv måned på sykehus, kan hun fortelle, benet ble skåret opp to ganger på kryss og tvers, hun tror hun overlevde kun på grunn av sin store vilje til å leve. Hun kan nemlig ikke dø fra Johanne. Hun er fjorten år gammel nå, hun elsker henne og trenger henne.