• Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalie Skrams beryktede og hatede psykiater, er kandidat ved kommunehospitalet i København dette året. Han er 27 år gammel, og blir beskrevet en lynende intelligent mann, en engelsk lord-type, med et gjennomtrengende blikk. Ingen vet som ham å tre elegant inn av en dør. Han overskuet enhver situasjon med et fullkomment blikk, og oppfører seg utvunget og lett.

  • Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme. Her beskriver han livet i fiskerlandsbyen i Skagen slik det fortoner seg når fastboende og tilreisende kunstnere lever side om side:

  • Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen  i  det  norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.

  • Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.

  • Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.

  • Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.

  • I København etablerer den første kvinnelige legen seg.

  • I København beslutter kommunen å bevilge et beløp for å anlegge den første lekeplassen for barn. Den skal ligge ved Kapelvej.

  • Henrik Pontoppidan, som er Knud Pontoppidans bror, begynner å utgi det store og delvis selvbiogafiske verket Lykke-Per. Det handler blant annet om en manns kamp med sin egen seksualitet. Han føler vemmelse ved det seksuelle, og det går alldeles galt når han konfronteres med en en lidderlig kvinne, som til og med er hans egen jødiske forlovede. Han vraker henne til fordel for en kysk prestedatter som oppfører seg langt mer mimose-aktig ved hentydninger til det ekteskapelige samliv.

  • Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.

    Han har dessuten   store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.

  • Henrik Pontoppidan har ligget syk. Han har skrevet noe om Amalie Skrams forfatterskap i forbindelse med utgivelsen av hennes samlede verker, som nå skal komme på norsk og dansk Gyldendal.

    Det han har skrevet lyder slik:

    "Gennem hele sit Forfatterskab holdt hun Virkelighedsskildringen i Ære, ja dyrkede den med voksende Lidenskab, tilsidst som en Religion. Trods sit brusende Hjerte, sit altid stormfuldt bevægede Sind lod hun sig aldrig som Kunstner forlokke af nogen lyrisk eller fantastisk Stemning, og for denne Trofasthed lønnedes hun med Mesterskabet"