Portrettbilde
Andre navn
Steinar Stener Johannes Stenersen Schjøtt
Kjønn
Mann
Fødselsdato
13 november 1844
Fødselssted
Dødsdato
11 januar 1920
Dødssted

Galleri

  • Ludvig Alver har ankommet Fredrikshald. Her har han fått jobb som lærer. I dag skriver han i dagboken:

  • Amalie Müller er full og gal, skriver Ludvig Alver i dagboken sin. De to har hatt gjester; Steinar Schjøtt og en franskmann som hun gir norsktimer. Det hele var selsomt, skriver Ludvig fortvilet.

  • Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.

  • Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt  må skje i hemmelighet.

  • Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut. En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøkt. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen. I dag har hun stekt munker til dem. Men hun tok feil da hun trodde at Arne var begynt på boka si igjen. Det var bare en artikkel han skrev på.

  • Garborg erklærer til Hulda at nå ser det da endelig ut til å bli bok. Hun puster lettet ut; hun vet at når han sier det så sterkt, betyr det at boka i ferd med å bli ferdig. Det går mot jul, men Arne vil ikke ha juletre. Det er en ny, tysk skikk som er ukjent fra hans kanter av landet, og han får ingen stemning av et slikt tre.

  • Hulda Garborg har fått lese to tredeler av Arnes manuskript til Knudaheibrev. De er formet som brev til vennen Steinar Schjøtt, som også er Amalies venn. Hulda syns det er svært godt, det han skriver. Han står uendelig langt over henne, syns hun. Og hun forstår bedre enn noen gang i hvor stor grad mannen hennes er fanget i barndommens tryllering. Ingen som ikke har sin opprinnelse innenfor den trylleringen kan noen sinne få noen dypere betydning for ham, innser hun. Det er på Jæren og i den første barndommen og ungdommen at han har hatt sitt eneste virkelige hjem.