Amalie Müller leser Georg Brandes' bok om Kierkegaard med stor begeistring. Hun sier også opp tjenestejenten.

Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes’ bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.

Hun sier opp tjenestejenta Marte; hun må ha en hun kan stole på, mener hun. Men problemene er mange, for den nye er skrekkelig bondsk. Den gamle var i det minste kledt i sort og hvitt. Denne hergår i vadmelsskjørt og halmsko, akkurat slik som på galehusene og det syns ikke Amalie går an.

Jenta har så lite vett at hun legger hodeputene på langs i sengene, skriver Amslie i brevet. Så hun blir også oppsagt, og Amalie må til Bergen for å finne ny. Snart skal hun ta fatt på å lese den franske forfatteren Alphonse Daudet. Det ervisst  en svært mørk bok der ingen av karakterene blir lykkelige, skriver hun.

Hun og August og guttene skal snart feire pinse i Bergen i Augusts familie. Om kvelden er det fyrverkeri. Ringspill. Selskapsmoro.