Victoria Benedictsson skriver avskjedsbrev til sin venn Axel Lundegaard og ber ham sørge for at ikke Georg Brandes får fatt i dagbøkene hennes etter at hun er død

Victoria Benedictsson skriver avskjedsbrev til sin fortrolige venn, forfatteren Axel Lundegård. Hun har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Hun ber ham innstendig om å ikke ødelegge hennes private nedtegnelser etter at hun er død, selv om hun gjør ham oppmerksom på at han må forvente at Georg Brandes nok kommer til å be om at det blir gjort, for å spare sitt eget skinn. Hvert ord hun har skrevet i dagboken er sant, forsikrer hun. Og den sannheten vil hun nå besegle med sin død. Brandes bør også ha mot til å stå for det han har gjort.