-
Paul Gauguin er på besøk i København for hilse på sin familie. Det skal vise seg å bli siste gang de ser hverandre. Han og konen Mette har fem barn sammen.
-
Amalie, som alltid har hatt en vanskelig tid under menstruasjonen, har denne gangen ekstra kraftige blødninger.
-
Edvard Munchs tante Karen sender ham et brev med ti kroner i. Hun håper de kan være til nytte dersom han skulle være i øyeblikkelig forlegenhet, skriver hun.
-
Dagny Juels ektemann Stanislaw Przybyszewski skriver til Edvard Munch og inviterer ham til å komme til dem klokken halv to i morgen, fredag. Stanislaw titulerer Munch som sin kjære bror, og gjør oppmerksom på at dansken Holger Drachmann allerede er der, at han elsker Munch, og at han absolutt vil treffe ham. De skal spise middag sammen, vil Przybyszewski.
-
Denne kvelden og natten må Erik kjempe med Amalie, som truer med å tømme en flaske med opiumsdråper, som hun bruker mot den plagsomme hosten som aldri vil gi seg. Opiumsdråpene er det eneste som hjelper. Han vet at hun mener alvor: for 3-4 år siden forsøkte å hun å begå selvmord med en svært giftig kvikksølvforbindelse, som siden ble funnet i oppkastet hennes.
-
Amalie innlegges på Københavns Kommunehospitals 6. avdeling for observasjon "for morbus mentalis."
På journalens forside står det: "litterær Begavelse, lunefuldt skiftende Stemningsliv, ubeherskelige Affekter. Episodiske Hallucinationer. I 29-års-Alderen akut Mani."
I journalen aføres at hun før innleggelse har skiftet mellom eksalterte faser med søvnløshet, særlig i forbindelse med mensturasjonen, og depressive faser, hvor hun bebreider seg for å ha forspilt sitt liv.
-
I verket fremmer han den monistiske teorien (influert av den tyske biologen Ernst Haeckel) at "allt är i ett", at all materie har et felles opphav, men at det uttrykker seg i motpoler, "som elektriciteten". Han beretter videre at han fortsetter med sine eksperimenter av planters nervesystem, ettersom han nå har fått sitt "laboratorium" tilsendt fra Sverige.
-
I verket fremmer han den monistiske teorien (influert av den tyske biologen Ernst Haeckel) at "allt är i ett", at all materie har et felles opphav, men at det uttrykker seg i motpoler, "som elektriciteten". Han beretter videre at han fortsetter med sine eksperimenter av planters nervesystem, ettersom han nå har fått sitt "laboratorium" tilsendt fra Sverige.
-
Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.
-
Amalie Skram sover denne natten kun ca fire timer med avbrytelser, til dels på grunn av uro fra de andre pasientene på gangen, noteres det i journalen. Hun har belegg på tungen, hoster av og til temmelig sterkt, men legen som undersøker henne med stetoskopet, finner ikke noe unaturlig.
-
Amalie Skram får i dag kloral til å sove på, noteres det i journalen hennes på sykehuset. Men hun sover likevel kun fra elleve til ett på natten, og så en times tid om morgenen.
Hun spiser godt, men er fremdeles misfornøyd med forholdene på avdelingen, noteres det videre. Hun sover også et par timer på formiddagen.
-
Amalie har kun sover 3,5 timer om natten. Hun får fremdeles kloral og noe som i journalen noteres som «syr.codeic. mit.»
-
Amalie Skram har kun sovet fra 3 til 6 på morgensiden denne natten. Når hun våkner er hun nedtrykt, klager over at hun lengter etter Erik og Småen. Hun gir tydelig uttrykk for at hun er svært misfornøyd med tilværelsen, og over alt som har med sykehuset å gjøre, noteres det i journalen.
-
Amalie Skram klager fortsatt mye over tingenes tilstand, men i løpet av det siste døgnet er hun blitt blidere og lettere å ha snakke til rette, syns sykehuspersonalet. Om natten har hun sovet 5-6 timer. Apetitten er det ikke noe i veien med.
-
Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.
Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.
-
Amalie har under legevisitten oppdaget at brevene hennes er åpnet. Hun blir svært oppbragt, og om kvelden er hun urolig, får angst, får ikke sove. Hun får en teskje av det som noteres i journalen med forkortelsen "syr.codeic mitis", og en teskje "syr codeic fortior".
Det noteres også at hun sover elendig om natten. Om morgenen er hun arrig, svarer ikke på spørsmål, reiser seg «forskrekket» opp i sengen når legevisitten kommer, noteres detvidere i journalen.
-
Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Amalies Skrams sønn Jakob Worm Müller har vært på besøk og snakket med en i sykehuspersonalet. Det har har fortalt blir notert i journalen. Han forteller at han er forfatter, og at bestemoren Lovise er en fanatisk ortodoks lutheraner som ofte har samtaler med Jesus, som alltid svarer henne.
-
Amalie Skram har fryktelig tannpine, og får en sprøyte med morfin og to glass portvin som lindring. Da hun fortsatt ikke får sove, får hun om natten to spiseskjeer mixt. Salainæ og en ny sprøyte med morfin (1 ctgr). Siden også 2 ss av noe som noteres i journalen som Amylen.
-
Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun bor i Frøken Knipschlidts pensjonat i Gothersgade i København, og der mistrives hun inderlig. Hun går rundt bordet som en fange, kan hun fortelle.
