Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
Han føler seg slett ikke produktiv, kan han opplyse; hans arbeidsrytme er at han lukker seg inne på et kott, svarer ikke på brev på måneder, skyr alle mennesker på gaten, skriver seg stiv på legeme og sjel og kaster seg ødelagt påsofaen og gråter fordi han ikke får det godt til. Man burde altså absolutt ikke gjøre halloi med hans produktivitet.
Han er riktignok inne i en raptus nå, han har mange forskjellige bøker i hodet, og de står der som bjelker, men en dag er han ferdig, og da må han kanskje vente i lang tid før han får en ny raptus. Det er slik han frykter det kommer til å gå denne gangen også, skriver han.
Hamsun, K., et al. (1994). Knut Hamsuns brev : 1 : 1879-1895. Oslo, Gyldendal
http://www.nb.no/nbsok/nb/131e85b5bbc3800dcb60bc9afd588459?lang=no#399