Galleri
-
Koleraepidemien over i Bergen. 605 er døde av sykdommen.
-
Amalie Skram har møtt sterk motbør hos forlegger Hegel på dansk Gyldendal, som mener hennes roman Constance Ring er for kraftig kost. Både Erik og Amalie er opprørte over reaksjonen, for forsøker fra hver sin kant å få ham til å skifte mening. Erik skriver til Hegel selv, og Amalie skriver til hans kone Julie, som hun nå er blitt kjent med i selskapslivet, og ber om hjelp.
-
Edvard Brandes gifter seg med Amalie Skrams venninne Ingeborg Gad i et borgerlig bryllup i København. Ingeborg er skilt fra Frits Thaulow nå. Frits på sin side er lykkelig gift med sin Alexandra, Oda Engelhart (Lasson) sin søster.
Edvard og Ingeborg flytter inn i Nørre Farimagsgade i København, ikke langt fra der hvor Amalie og Erik Skram bor, med sine fire jenter på 11, 10, ni og åtte år.
Georg Brandes sender en halvhjertet og dyster lykkeønskning til bryllupet, med henvisning til de advarslene som Edvard sendte ham i 1876, da han selv giftet seg.
-
Knut Hamsun holder foredrag om sine opplevelser fra Amerika i Studentersamfundet i København. Han er mildt sagt kritisk mot dette landet og det han mener er dets kulturelle forfall. Det blir et voldsomt rabalder.
Han får råd fra forlegger Philipsen om å omarbeide foredraget til en bok. Det går han i gang med: Han trenger desperat penger. Siden skal han ikke komme til å være spesielt fornøyd med denne boken: Fra det moderne Amerikas Aandsliv.
-
Kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik melder seg inn i Kvindelige fyrstikarbeideres forening
-
Knut Hamsuns roman Sult utkommer i København, på Philipsens forlag. Den skaper sensasjon, men kritikken er blandet. Bruddet med de rådende estetiske normene er så radikalt at kritikerne har problemer med å finne ut av dem. Men Bolette Pavels Larsen, oversetter, forfatter og litteraturkritiker, trykker fire dager senere en rosende anmeldelse av Hamsun Sult i Bergens Tidende. Hamsun blir kisteglad. Han skriver fra Lillesand for å takke henne, og de innleder et varmt vennskap og brevveksling. Han besøker etter dette henne og mannen hennes, Ole Johan Larsen, flere ganger i Bergen.
-
Denne sommeren får den norske loven om opphavsrett sin endelige utforming. Forestillingen om individuell eiedomsrett til et åndsverk går tilbake til 1700-tallet, men det er først nå at det nedfeller seg i lovverket i Norge og andre europeiske land. En foreløpig versjon av loven har eksistert siden 1875.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.
Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.
-
Erik har nettopp mottatt et eksemplar av Amalies På Sct. Jørgen. Han leser engstelig og i små støt, det gjør vondt å lese, skrivere han i et brev til henne. Men han rapporterer også om anmeldelsene som begynner å komme.
Han skriver: