-
I dag dør den siste adelige godsbesitteren i Norge. Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone er en internasjonalt orientert mann, men har siden ungdommen, bortsett fra noen utenlandsreiser, levd et rolig liv sammen med sin ugifte bror og to ugifte søstre. Han har vært en høy, spinkel skikkelse med markert, lang nese og glattbarbert ansikt. Det mørke håret har han båret halvlangt og med sideskill, som i den gamle stilen fra 1830- og 40-årene. Han har alltid hatt det som forfatteren Hans E. Kinck senere kommer til å kalle forunderlig blanke barneøyne.
-
Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.
Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.
-
August Strindberg befinner seg på høydepunktet av sine psyotiske opplevelser, som dreier seg om at han blir forfulgt av okkultister som plager ham fra avstand. Etter at han reiser hjem til Sverige, skal de etter hvert opphøre. Og hans litterære produksjon kommer etter hvert i gang igjen.
-
Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.
Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.
Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.
-
August Strindberg reiser fra Klam via København til Skåne.
-
Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.
-
Frits Thaulow treffer sin kollega Claude Monet, som han var sammen med i mars i Dieppe, igjen i Paris.
-
Amalie får beskjed om at hennes bror Ludvig er alvorlig syk. Legen F.G. Gade fra Bergen forteller henne uten omsvøp om tilstanden hans. Han har pådratt seg en farlig brystsykdom, som kan ende i helbredelse hvis alle forhold til lagt til rette. Det er imidlertid meget for ham med en rolig sinnsstemning, og derfor er legen nølende med å gi for store håp om helbredelse. Han råder Amalie intenst til å opptre som en rolig søster, og legge bånd på sine følelser. Amalie får også et trist brev til Ludvig selv. Han skriver at alle venner forsvinner når han mest trenger dem.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin:
(*OBS! Må oversettes*):
"Dear Wilhelm, My bad time has run its course in typical fashion; I am fully occupied, with every half-hour taken, and am not in the least interested in life after death [!?].
-
Edvard Brandes nevner i Politiken Amalie Skrams beskrivelser i sinnsykeromanene som svært virkelightestro og sanne, i forbindelse med en anmeldelse av Herman Bangs Ludvigsbakke:
"Fru Skram behandlede sit Æmne med en overvældende Virtuositet; Forhold og Personer antog en Anskuelighed, som gjorde disse moderne Blykamre, hvor heldigvis de Færreste indtræder, fuldkommen kendte for Læseren. Efter endt Læsning vidste man Besked om Alting for lange Tider ligesaa sikkert, som om man selv havde opholdt sig der.»
-
Amalie Skram skriver intense brev til Viggo Hørup der hun ber ham å lære henne å bli som ham; rolig og sindig, og med et olympisk smil til alle. Hun vil at han skal være hennes venn, skriver hun. Han kunne hjelpe henne til å snakke seg opp og ut av det hun gått og båret på i to år nå.
Problemet har å gjøre med med forholdet til Erik Skram, og hans utroskap, som gjør henne forbitret og resignert.
Hørup svarer sindig at hun ikke bør plage Erik, men heller søke å vinne ham tilbake. Han skriver at han har lagt merke til at Amalie ser på Erik med "pinefullt forskremte øyne".
-
Laura Munch blir innlagt på Kristiania kommunale Asyl. Det ligger i Storgaten, og er et sinnssykehus for de fattige i byen. Hun får diganosen insania degeneralis.
Man går ut i fra at sykdommen hennes skriver seg fra disposisjoner, siden det er flere tilfeller av sinnssykdom i familien. Det er fattigvesenet som får henne innlagt, politilegen attesterer på at hun er sinnssyk. Han skriver at hun i oppveksten var rar, stridig og vanskelig å behandle, men flink på skolen. I de senere årene er hun imidlertid blitt "snillere", skriver han.
