-
Dagny Juell reiser alene hjem fra København til foreldrene og sønnen Zenon, som kun er noen måneder gammel, på familiestedet Rolighed i Kongsvinger.
Hennes mann Stach reiser til Berlin. Han skriver mange klagende brev til sine venner. Pengemangelen er prekær, og han føler seg tvunget til å selge sin høyt elskede samling av malerier av Edvard Munch. De tyske kameratene han drar seg unna ham. Selv den mest trofaste av dem, Dehmel, er svært kritisk til ham nå.
-
August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet lInitiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver til Edvard. Utenfor ligger snøen tung, de gikk over isen til Ormen kirke forrige søndag, denne måneden kan nok se ut til å bli nokså tri og kald, selv om solen jo virker midt på dagen.
I bakgrunnen sitter Inger og spiller piano. Laura har reist til byen på en slags aftenunderholdning, presten Lunde holder foredrag, og Eva Nansen synger. Edvard har sendt Laura en bok som hun er svært glad for, det står noe der om P.A. Munch som interesserer henne.
-
Frits Thaulow bor fremdeles med familien i Dieppe. Denne måneden treffer han igjen Claude Monet, som maler i området.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
I dag arrangeres det dobbeltbryllup i München: Albert Langen, som kommer fra en rik og konservativ tysk familie, og som egentlig skulle blitt forretningsmann, gifter seg med Dagny Bjørnson. Han er blitt kjent med henne i Schwaz i Tyrol, hvor familiene Bjørnson og Ibsen liker å tilbringe sommeren.
Dagnys bror Einar gifter seg med Albert Langens søster Elsbeth.
-
Erik Skram sitter på jobb i Rigsdagen (hvor han er referent) og skriver dette til sin kone Amalie: «Min kæreste, min lille Amalie. Jeg gik idag uden at give Dig et Kys. Det Kys sidder på mine Læber og længes efter Dig. Her sender jeg Dig det. Dette Brev vil jo vistnok komme før til Dig end jeg selv. Din Erik»
-
Edvard Munchs tante Karen skriver til Edvard igjen, det forrige brevet adresserte hun ti Café de la Regence, hun er glad for at han har skrevet til dem, at han har fått seg et rommelig og godt værelse, og at han er frisk.
Det er friskt og godt vinterær med sol hjemme i Kristiania nå, det er mye sunnere enn hav de har vært vant til i vinter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.
-
Amalie råder sin venn Valdemar Irminger til å ligge lavt i forhold til en ung kvinne som hun mener har forelsket seg i ham.
Brevet lyser ikke så rent lite av sjalusi, men også av medfølelse for den unge piken, som Amalie synes å finne det uaktuelt at Irminger skulle kunne være interessert i.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.
-
Strindberg mister brillene i kaffekoppen. Dette leser han som et tegn, på linje med det meste annet han opplever for tiden. Spørsmålet er bare hva det er et tegn på.
-
Stanislaw Przybszewski skriver om Munchs bilde Madonna at det finnes øyeblikk da kvinnen opphører å være vampyr. Idet hun gir seg selv fult og helt til en mann, blir det urene ved henne vasket bort, og hennes ødeleggelsestrang og skam forsvinner sporløst, hennes ansikt skinner av unnfangelsens fryktelige skjønnhet.
I et slikt øyeblikk glemmer hun seg selv og alt omking seg. Hun skaper seg selv om til en formløs, tidløs og dimasjonsløs skapning, og samme øyeblikk blir jomfrueligheten unnfanget i henne.
-
August Strindberg sitter på Brasserie de Lilas i Paris og skal til å nyte sitt glass absint da en full mann passerer ham og fester blikket på ham. Strindberg får avsmak for drikken og er lykkelig for at han ikke ser ut som denne drankeren.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
August Strindberg drømmer en fryktelig drøm om et avskåret hode blir festet på en manns overkropp, slik at han ser ut som en fordrukken skuespiller. Hodet begynner å snakke, og mannen angriper. Strindberg er skrekkslagen.
Drømmen bærer preg av hans redsel for "Popoffsky", navnet han bruker på Dagny Juels mann Stanislaw Przybyszewski, som av Munch er blitt malt med "avskåret" hode.
Strindberg er motløs og mistroisk for tiden. Han mener høyere makter straffer ham.
-
Dagny Juel har nå vært hjemme på Rolighed på Kongsvinger i tre måneder, mens hennes mann tanislaw Przybyszewski er i Berlin. Der er ikke bare Zenon som holder henne der, men også foreldrehjemmet. Hun skriver til Edvard Munch, som er i Paris, at Stach er i Berlin, og hun trygler Munch om å skrive til ham. Det vil gjøre ham glad, skriver hun. Men Munch må gjøre det med det samme, for allerede på lørdag, den 30. mai, reiser Stanislaw til København.
-
Christian Krohg maler under et kort opphold i Kristiania et bilde av Oda, hennes datter Sascha Engelhart og Gunnar Heiberg som sitter rundt hagebordet i hagen til Odas fars hus i Grønnegade 10.
Siden reiser Krohg til Lofoten. Han maler, og skriver reisebrev hjem til Verdens Gang.
-
August Strindberg, som nå er 47 år gammel, mister flere av av sine tenner. En av dem er en av "rovdyrtennene" hans. Han sliter også voldsomt med sitt kroppslige begjær, som har forakter, like mye som han forakter kvinnen -- men som han likevel må innse at han er underlagt.
Han skriver, leser og driver med kjemiske eksperimenter. Hans søster og svoger besøker ham i Paris for å finne ut hvordan det står til med ham. De blir beroliget, og finner besøket underholdende og hyggelig.
-
Amalie er alene hjemme i København mens Erik er på reise. Hun skal skrive, men får det ikke til. Hun er svært nedtrykt, og ogå svært lettskremt.
-
August Strindberg besøker Edvard Munch på hans enkle losji i Paris. Men Munch blir nervøs over besøket, for Strindberg oppfører seg merkelig og skremmende.
-
Regine Schlegel, som en gang, den gangen hun het Regine Olsen og var Søren Kierkegaards forlovede, mister sin mann Frits Schlegel. De to har aldri fått barn sammen, men Frits har vært en god ektemann for Regine.
Etter hans død bestemmer hun seg for å selge den store boksamlingen hans på auksjon. Den unge bibliotekaren og forfatteren Julius Clausen får i oppgave å lage en katalog over samlingen. Siden skal han komme til å skrive dette i sine erindringer om denne sommeren da han vanket i Regines hus:
-
Dagny Juels polske ektemann Stanislaws mangeårige elskerinne Marta Foerder begår selvmord i Berlin.
Marta har vokst opp i en stor søskenflokk i en jødisk familie, med fem søstre og tre brødre, i en den prøyssisk-okkuprte delen av vestre Polen.
Som ung mann har Stachu (som Stanislaw blir kalt) gitt pianotimer til Marta og hennes eldre søster Roza, som han hadde en pågående flørt med. Etter at henne mann døde, to Martas mor med seg hele familine og flyttet til Berlin.
-
August Strindberg får nyheten om at Stanislaw Przybyszewski er arrestert, mistenkt for mordet på sin elskerinne Marta Foerder. Marta hadde tre barn med Stachu, og ventet det fjerde.
Strindbergs første reaksjon på hendelsen er lettelse. I brev til sin venn Torsten Hedlund tre dager senere skriver han at han alltid er blitt hjulpet mot sine fiender. Men etter hvert blir hans identifisering med Przyszewski enda sterkere. I sin okkulte dagbok, og siden i romanen Inferno, gir han Stachu navnet Popoffsky.
-
Amalie får trykket novellene «Glæde» og «Post festum» i det danske tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. De er skrevet med hennes hjerteblod.
-
Amalie skriver sin biografiske opptegnelser til Gerhard Gran. Hun forteller om barndommen, og om sine tanker om forfatterskapet. Om sannhet og medfølelse.
-
August Strindberg skriver et brevkort til Edvard Munch, som han ofte har truffet i Paris. Han mener at Munch står i ledtog med polakken Stanislaw Przybyszewski, kalt Stachu blant venner, og syns han ser ut som en morder, eller en håndlanger.
Han har fått beskjed om at Stachu er sluppet ut fra fengsel, og han er fra seg av redsel:Han føler at det går mot hans egen undergang. Han flykter fra Hôtel Orfila, som han har tatt inn på, med kun lett bagasje.
-
Henrik Ibsen spaserer fra sin fasjonable, nesten 300 m2 store leilighet i Arbiens gate til Grand Café i Karl Johans gate, tar seg en dram og en seidel av det tyske ølet Spatenbräu mens han studerer dagens aviser.
"Reservert for Dr. Henrik Ibsen" står det gravert inn i en metallplate på stolen hans. Han tar seg god tid til å lese avisene, særlig avertissementene. Deretter spaserer han hjem igjen, uten å ha snakket med noen.
-
Amalie får sin fortelling "Glæde" trykt i det danske tidsskriftet Tilskueren.
-
Vibeke Høst, datter av Ludvig Alvers kone (Lolly) Isabella og Sigurd Høst, blir født i Bærum. Faren er oppført som ungkar.
Ludvig Alver er svært syk med lungebetennelse. Han skal komme til å dø om få måneder. Han er 48 år gammel. Lolly er 26. Sigurd er 30.
Ludvig og Lollys dater Inger Wenche kommer til å vokse opp sammen med Vibeke i familien som Lolly og Sigurd etablerer etter at Ludvig er død.
-
August Strindbergs psykotiske krise går mot sin løsning. Han blir av sin kone Frida Uhl kalt til Østerrike for å møte datteren Kerstin. Det blir som en gjenfødelse for ham. Han håper på en gjenforening med både og barn - ikke bare med datteren. For første gang på lenge tar han selv på seg skylden for det han har utsatt barnet for, og lettelsen i hans psykiske tilstand er umiddelbar.
-
August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.
-
Henrik Ibsen blir ferdig med førsteutkastet til John Gabriel Borkman
-
Amalie får brev fra sin svigerdatter Signe om at Jacob er forlovet med en søt ung jente, Ada Wiesner. Han har skrevet til Ludvig og bedt om penger, men Ludvig har vært avvisende.
Forholdet mellom Amalie og Jacob er nå meget kjølig. Hun syns han oppfører seg nederdrektig, og at han har spekulert i sin onkels død.
-
Erik Skram skriver på en kladdelapp at hans kone Amalie har sagt til ham at hun vil ha det røde floret over seg neste dag, når hun dør. Dette er samme måned som hun sender novellen "Det røde gardin" til redaktøren i Tilskueren. Og her forekommer nettopp en slik scene.
På andre lapper beskriver Erik andre scener, som når Amalie skal dekke et middagsbord til et selskap, og han kommenterer at borddekorasjonen med blomster og grener er for stor; da slår hun til blomstene slik at de knekker.
-
August Strindberg, som befinner seg i sin svigerfamilies hus i Klam skriver i sin dagbok at han i dag kaster portrettet av "Aspasia" (Dagny Juel) i kloakken. Han ahr imidlertid beholdt bildet overraskende lenge, alt tatt i betraktning; det er allerede lenge siden han avsluttet forholdet til henne og ga seg hen til sitt ekteskap med Frida Uhl.
-
Amalies nevø Jakob Alver, Wilhelm Alvers sønn, dør. Hun kjente ham godt; de bodde sammen i perioden i Kristiania på 1880-tallets begynnelse. Jakob ble 23 år gammel. Han var nygift, og under utdannelse som landbrukskandidat. Han bodde på Østensjø.Han begraves på Vor Frelsers Gravlund.
-
August Strindberg får brev fra sin kone Frida som tydelig innebærer en definitiv avskjed. Han føler seg forfulgt av okkultistisk initierte med makt til å forfølge mennesker på magisk vis. De plager ham fra avstand, mener han.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Today I learned that a colleague at the university declined to have me as a consultant, with the explanation that I could not be taken seriously; but I have been so fortified by my vacation that I felt nothing at all. Two months ago it would have made me miserable for two days. I have taken the wife of my friend Q. into treatment and it is a sheer joy to see once again how everything fits and tallies in hysteria...
-
Drude Krog Janson bor i Dresden sammen med sine barn. På et møte i Skandinavisk forening møter hun nordmannen Peter Egge,
en forfatter og journalist fra Trøndelag. Drude og familien hennes gjør et sterkt inntrykk på ham, og han skal siden komme til å beskrive henne i sine erindringer som et stort barn, slank og vakker, med sølvstenk i håret, stille av vesen, lys av sinn, svermerisk, glad i gode bøker og god musikk, og over all måte gjestfri. Det er alltid gjester på besøk hos henne. De får te og smørbrød med norsk geitost.
-
Holger Drachmann fyller femti år. Erik Skram forteller om hvordan de to som tolvårige gutter tilbrakte en gysende spennende natt ved Kirsten Pils kilde i Dyrehaven. Erik beskriver sin venn Holger som en liksom svulmende personlighet. Han var med på hva som helst den gangen, bøyelig, oppfinnsom og rask. Men man måtte også være forberedt på at han at ha plutselig kunne komme til å gi en god dag i det hele.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"You know that I do not laugh at fantasies such as those about historical periods, and I do not because I see no reason for it. There is something to these ideas; it is the symbolic presentation of unknown realities with which they have something in common. I am now very satisfied with my two cases; another year or two and I can express the matter in formulas that can be told to everyone."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Announcing Jacob's death: "Yesterday we buried the old man, who died during the night of October 23.He bore himself bravely to the end, just like the altogether unusual man he had been. At the end he must have had meningeal hemorrhages, soporous attacks with unexplained fever, hyperesthesia, and spasms from which he would then awake free of fever.
-
Edvard Brandes hjem på Bygdøy i Kristiania er i oppløsning. Tre døtre har giftet seg, den yngste, Else, flytter til sin far Frits Thaulow i Bretagne.
Hans kone Ingeborg, som nå er 45, flytter hjemmefra og er en tid innlagt på en nerveklinikk i Kristiania. Skillsmissen nærmer seg. Edvard er forelsket i den 24-årige Elise Rustad og reiser til Paris.
-
Amalies fortelling "Post festum" blir trykt i Tilskueren.
-
August Strindberg opplever en akutt psykose.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"By one of those dark pathways behind the official consciousness the old man's death has affected me deeply. I valued him highly, understood him very well, and with his peculiar mixture of deep wisdom and fantastic lightheartedness he had a significant effect on my life [].
By the time he died, his life had long been over, but in [my] inner self the whole past has been awakened by this event. I now feel quite uprooted.
