Amalie Skram skriver på en kladdelapp til sin mann Erik at hun vil ha det røde floret over seg i morgen, når hun dør. Hun er svært nedbrutt og tenker på sine døde småbrødre

Erik Skram skriver på en kladdelapp at hans kone Amalie har sagt til ham at hun vil ha det røde floret over seg neste dag, når hun dør. Dette er samme måned som hun sender novellen "Det røde gardin" til redaktøren i Tilskueren. Og her forekommer nettopp en slik scene.

På andre lapper beskriver Erik andre scener, som når Amalie skal dekke et middagsbord til et selskap, og han kommenterer at borddekorasjonen med blomster og grener er for stor; da slår hun til blomstene slik at de knekker.

Eller når hun står og snakker med seg selv om de tre gravene på kirkegården, hvor hun har gravd opp sine minner og sine to små brødre med fingrene.

Erik er søvnløs og fortvilet. Amalie finner lappene hans, leser dem og skriver dem av. Det er som om de i denne opprivende perioden er én kropp, én tanke, én sorg.