Amalie Skram strever med det femte bindet om Hellemyrsfolket, og er engstelig for at vennen Valdemar Irminger skal trekke seg vekk fra henne

Amalie skriver til Jacob Hegel om at hun skriver på sin store bok, selv om benet ikke er bra. Hun ber om forskudd -- og det får hun; 400 kroner. Hun er stolt over at hun klarer å skjøtte sin egen økonomi.

Til andre venner skriver hun iidlertid at stoffet hun jobber med ennå ligger henne for nært; det handler om hennes egne opplevelser. Til andre skriver hun at hun ikke klarer å skrive på boken, og at hun er syk av engstelse for at vennen Valdemar Irminger ikke skal holde av henne lenger. Hun har på fornemmeslen av at han er i ferd med å trekke seg unna henne, skriver hun. Hun  trygler ham om å åpne seg for henne. Hun kan ikke holde ut at han lukker seg. Hun føler seg ikke verdig hans vennskap.

Slik var det også med hennes bror Ludvig, skriver hun til ham. Da de var små, var det hun som var den dominerende i forholdet, men da de ble eldre, sto Ludvig langt over henne. Han måtte ofte irettesette henne.Hun har lånt irmingers eksemplar av Afkom, men leverer det nå tilbake via Småen.