-
Amalie Müller skriver et unnskyldende brev til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen. Av brevet fremgår det tydelig at hun har oppført seg temmelig vilt i ubehøvlet i selskaper den siste tiden, men også at de har hatt det morsomt og hyggelig sammen.
De to venninnene har tydeligvis et nært forhold, og det er viktig for Amalie å få venninnens forståelse og tilgivelse for oppførselen sin.
Hun skriver:
-
Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til Gaustad asyl utenfor Kristiania.
Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.
Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.
-
Amalie Müller skriver til sin venn Helmich Janson i Bergen, som eier av prakteiendommen Damsgård.
Helmich er bror til Kristofer Janson, og nå er moren deres, som Amalie kjente godt, død.
Amalie skriver om tiden i ungdommen da hun var gjest på Damsgård sammen med venninnene Elisa Kielland og Kathinka Heiberg. Tankene gjør henne alvorlig stemt, og hennes dypt religiøse livsholdning kommer til syne.
-
Amalie Müller skriver til sin venninne Elisa Knudtzon:
"Det er naturligvis usandhed (som sædvanlige), at jeg skal være sammen med B.B. i ud givelsen af et nyt blad. Der har været tale om at grund lægge et nyt literairt tidsskrift af E. Sars, A. Helland, A. E.Kjelland og en hel del andre medarbeidere, B.B. var den, der vilde få mindst med det, han vilde være en med arbeider som de andre slet og ret, og så har Sars hvem jeg kjender og B.B. også naturligvis, tilbudt mig seccretairposten. Du ser deraf at jeg aldeles ikke vilde få det aller ringeste med nogen udgivelse at gjøre.
-
Margrethe Vullum sitter i Valdres og skriver på oppfordring til Amalie Skrams biograf Antonie Tiberg om Amalie. Hun har mange refleksjoner om sin venninnnes personlighet, og om ulike aspekter av hennes liv. Hun skriver blant annet at den eneste som virkelig ville kunne beskrive Amalie er hennes venninne Kathinka Heiberg, som hun mener Amalie har skildret i det hun kaller «det deilige mennesket i stykket Agnete, som lar sin egen penger falle under bordet, uten å nevne noe om det.»
