Presten Lammers holder sin avskjedpreken i Skien kirke. Han er en svært omstridt man som er i ferd med å splitte både lokalsamfunnet og familien Ibsen i to.

Gustaf Adolph Lammers, som nå er kommet svært på kant med statskirken, holder seg avskjedspreken i Skien kirke, hvor han har vært sogneprest siden 1848. Det er tydelig at han er blitt svært influert av Søren Kierkegaards religionskritikk. Etter å ha funnet sannheten er han blitt "besværet i samvittigheten". Han mener nå at statskirkens praksis er uforenlig med Guds ord. Det er dette han taler om i dag.

Statskirken er ikke lenger Jesu Kristi sanne kirke, mener han. For eksempel er forvaltningen av sakramentene og den påbudte absolusjon før nattverden forkastelig; nattverden er bare for dem som i sannhet omvender seg til Gud, ikke for de som ikke vil innse at de har syndet, og gjøre bot. Barnedåpen strider mot Kristi ord, mens konfirmasjonen leder til falske vitnesbyrd, mener han. Det er i det hele tatt for mye skinnhellighet å finne i menigheten. Han vil ikke være med på dette skrekkelige spillet lenger.

I Skien har- Lammers kommet i kontakt med byens haugianermiljø. Han er en karismatisk mann som også har politiske ambisjoner, og han er svært omstridt. Striden rundt ham tilspisset seg for seks år siden, i 1850, da han fikk byadministrasjonen i Skien til å skille ut en tomt fra prestegårdens grunn. Der fikk han oppført et eget bedehus som ble finansiert gjennom en privat pengeinnsamling. Bedehuset var jo en konkurrent til kirkesamfunnet han selv var prest for, og for tre år siden stiftet han landets første indremisjonsmenighet her: "Den frie apotolisk-christelige Menighed". Og når han nå bryter med kirken, er det mange av tilhengerne han som følger med. Denne splittelsen mellom tilhengere og motstandere i Skien skaper dyp konflikt og splittelse blant folk i Skien.

En av familiene som føler sterkt på denne splittelsen er familien Ibsen på Snipetorp utenfor Skien. Om et halvt års tid kommer Marichen Ibsen, som er mor til Henrik Ibsen, til å skrive et brev til sin niese Hanna Brønlund der det tydelig går frem hvordan hun forsøker å unngå uutholdelig bråk i familien i julen. Hennes datter Hedvig og sønnen Ole har nemlig sluttet seg varmt til Lammers' vekkelse, mens hennes mann Knud er intens motstander. Marichen trygler sin niese om ikke Hedvig kan få være hos henne i julen. Det kommer ikke til å fungere at hun er hjemme på Snipetorp. Selv kommer ikke Marichen til å gå inn i Lammers' bevegelse, men hun tar sine barns parti i konflikten.

Da Henrik Ibsen var hjemme i Skien på besøk for seks år siden, var bråket rundt Lammers bare i emning. Lammers hamret den gangen mest løst på det han mente var den nytelsessyke delen av borgerskapet i byen. Han angrep besøkende teatergrupper, spesielt fordi de forhåndssolgte forestillingene sine for stive priser. Han mener at teaterkunsten er "Kjødslyst" og "Øienslyst". Flere av Henriks venner har sluttet opp om bevegelsen. En av dem er Poul Lieungh, som også gifter seg med en av Lammers' døtre. De fleste av tilhengerne kommer fra velstående familier, og flere av dem bryter etter hvert ut i en enda mer ekstrem vekkelse som etter hvert kommer ut av Lammers' kontroll og ender som en hysterisk overklassebevegelse. Om tre år kommer Hedvig til å gifte seg med Hans Jacob Stousland og slutte seg til denne utbrytergruppen. Hun kommer til å la seg innlemme med voksendåp like før julaften om tre år. Og tre år etter kommer også Ole til å la seg innlemme, en gang han er hjemme fra hyren som styrmann. Ole kommer til å forbli en from og saktmodig troende resten av livet.