Carl Fredrik Hill får et nytt maleri refusert på Salongen i Paris, samtidig som det viser seg at en ukjent person har innlevert et av hans malerier til Akademins utstilling i Stockholm. August Strindberg anmelder det negativt som en dårlig utgave av Corot, mens andre aviser er mer positive.
Hill begynner å se spioner overalt nå. Samtidig er han stolt av seg selv, spesielt sine vakre hender, som han mener alle mennesker beundrer.
Han kjøper nye klær og møbler, under den forestillingen at for å bli rik, må man se rik ut.
Han får for seg at moren og søsteren har vært døde i to år, og sender telegram hjem til Lund for å høre hvordan dette forholder seg. Han har storhetsforestillinger om seg selv, og beroliger moren om at han nok snart vil være berømt.
(1987). Edvard Munch, Carl Fredrik Hill. Stockholm, Föreningen Norden. s. 90.