Dato
31 mars 1887

Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludivg og Jakob. Nå skriver Amalie igjen for å takke for det herlige besøket, som tydeligvis har vært fullt av selskapelighet, og høre med Elisa om hva hun tror om den nye planen: Amalie ser for seg at hun blir nødt til å flytte tilbake til Kristiania for å leve sammen med Jakob, som går for lut og kaldt vann der inne, i halvannet års tid, til han er ferdig med studiene og kan finne seg et arbeid.

Amalie har ikke våget å nevne planen for Erik ennå. Dersom hun reiser, vet hun at det kommer til å bli et forferdelig savn. På den annen siden ser hun også at Jakob er en gutt som kan komme til å gå i hundene. Men han kan også komme til å bli til noe stort, skriver hun, og hun føler at det er hennes plikt som mor å komme hjem og lage et hjem for ham når det nå går så dårlig med ham, og han ikke klarer seg på egnehånd.

Fra Ludvig i Bergen har hun fått et nytt brev. Han har vært forferdelig syk, skriver hun, mye sykere enn hun har visst. Og han mistrives dypt i jobben som butikkansatt hos onkelen. Men Elisas mann har tydeligvis hatt en prat med ham, og planen om å reise til Amerika er nå skrinlagt. Det er Amalie lettet for.

Ludvig skal begynne i ny stilling i butikken i morgen. Og så lenge han ikke er syk, er det jo bare bra for ham å arbeide, mener Amalie.

I København har været vært fullt av vind og regn den siste tiden.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Skram, A. (31. mars 1887). Amalie Skram til Elisa Knudtzon. (Brevsamling 117). Nasjonalbiblioteket

https://www.nb.no/hanske/brev/brevliste.php?id=485&aar=1887