Dato
31 mars 1887

Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob. Nå skriver Amalie igjen for å takke for det herlige besøket, som tydeligvis har vært fullt av selskapelighet, og høre med Elisa om hva hun tror om den nye planen: Amalie ser for seg at hun blir nødt til å flytte tilbake til Kristiania for å leve sammen med Jakob, som går for lut og kaldt vann der inne, i halvannet års tid, til han er ferdig med studiene og kan finne seg et arbeid.

Amalie har ikke våget å nevne planen for Erik ennå. Dersom hun reiser, vet hun at det kommer til å bli et forferdelig savn, skriver hun. På den annen siden ser hun også at Jakob er en gutt som kan komme til å gå i hundene. Men han kan også komme til å bli til noe stort, skriver hun, og hun føler at det er hennes plikt som mor å komme hjem og lage et hjem for ham når det nå går så dårlig med ham, og han ikke klarer seg på egnehånd.

Fra Ludvig i Bergen har hun fått et nytt brev. Han har vært forferdelig syk, skriver hun, mye sykere enn hun har visst. Og han mistrives dypt i jobben som butikkansatt hos onkelen. Men Elisas mann har tydeligvis hatt en prat med ham, og planen om å reise til Amerika er nå skrinlagt. Det er Amalie lettet for.

Ludvig skal begynne i ny stilling i butikken i morgen. Og så lenge han ikke er syk, er det jo bare bra for ham å arbeide, mener Amalie.

I København har været vært fullt av vind og regn den siste tiden, kan hun rapportere.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Skram, A. (31. mars 1887). Amalie Skram til Elisa Knudtzon. (Brevsamling 117). Nasjonalbiblioteket

https://www.nb.no/hanske/brev/brevliste.php?id=485&aar=1887