Camilla Collett skriver om et møte med H.C. Andersen i tidsskriftet Tilskueren.

Camilla Collett skriver i det danske tidsskriftet Tilskueren om et minne hun har fra sitt møte med H.C. Andersen, fra tiden da hun var kommet som enke til København med to sønner for å finne seg til rette i sin nye tilværelse. Hun hadde den gangen fått med seg et introduksjonsbrev fra Welhavens kone, som hun skulle overrekke den berømte dikteren.

Andersen kom på besøk og var vennlig og sjarmerende, forteller hun. Besøket forløp i det hele tatt ypperlig, og han forsikret om at han gjerne ville komme igjen. Da kunne han lese opp noe vakkert for Camillas gutter, foreslo han. Men da Camilla spurte ham om hvorfor han ikke hadde besøkt Norge, som hun påpekte jo er eventyrenes land fremfor noe, og dermed nettopp burde være noe for ham, svarte Andersen at det kunne han nok ikke: nordmennene var for sterke for ham, så det var best at han holdt seg unna. Dette visste han fordi han hadde truffet to av dem i utlandet en gang; en av dem var Welhaven, og han var virkelig for mye for Andersen.

Men Wergeland var likevel den verste, mente han, forteller Camilla Collett. Da det gikk opp for Andersen at hun var Wergelands søster, satte han opp et forskrekket ansikt, bukket noen ganger, og forsvant, for aldri å vise seg igjen. Hun hadde ellers tenkt å ta det hele med gemyttlig humor, skriver hun.