Dato
1892

Camille Claudel innser at hun og hennes elsker Auguste Rodin aldri kommer til å leve sammen som ektefolk. Rodin har på sitt vis forblitt trofast mot sin kone Rose Beuret; hver kveld, etter å ha arbeidet sammen med Camille i deres atelier på boulevard d’Italie, drar han hjem til Rose i rue des Grands-Augustines. Camille strever med sjalusi, og tegner en serie med karikaturtegninger av Rose og Auguste sammen, der Rose fremstilles som en gammel heks med rynkete og avskyelig kropp som holder sin mann fanget. På en av tegningene er de to klistret sammen med bakendene mot hverandre, som hunder som ikke kan komme fra hverandre. Rose har det heller ikke godt. Hun er klar over sin manns forhold til Camille, og skjeller ham ut til stadighet. Rose har dårlig hjerte, hun har en gang hatt et hjerteinfarkt, og Auguste frykter for hennes helse. Han har imidlertid en god venn, Dr. Vivier, som tar var på Rose, og inviterer henne til sitt hjem når Auguste legger ut på en av sine sommerreiser til Loire-dalen med Camille. Han begynner å innse at drømmen om å leve det perfekte dobbeltliv med tryggheten som Rose kan tilby i den ene gaten og lidenskapen og det kreative samarbeidet som Camille kan tilby i den andre, ikke lar seg gjennomføre. Camille ber ham om å forlate Rose, som har vært hans partner helt fra tiden da han var en fattig og ukjent kunstner. Det er en umulig skvis. Og det er Camille som tar avgjørelsen: Tidlig dette året flytter hun ut av deres atelier i det store herskapshuset og leier seg en leilighet i nærheten av Eiffeltårnet. Hun beholder også sitt gamle atelieret, og det er Rodin som betaler leien begge steder. Han får panikk når han føler at Camille er i ferd med å drive vekk fra ham, og han føler at han er i ferd med å miste sin makt over henne. Hun er i ferd med å gjenopprette kontakten med sine slektninger, som slett ikke setter pris på hennes forhold til Rodin, og det gjør det vanskeligere for ham å besøke henne. Når sommeren kommer, reiser Camille alene til Islette. Når hun er tilbake i Paris om høsten, skriver hun et upersonlig brev til ham. Det er sannsynlig at hun har hatt en abort på denne tiden, og at belastningen har gjort henne nervøs og ustabil.

Tema
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Ayral-Clause, O. (2002). Camille Claudel A Life. New York, Harry N. Abrams. s. 112