Dato
23 mars 1900

Sigmund Freud, som ikke har skrevet en linje på to måneder om det han har erkjent og opplevd i det siste, har fått sin søster Anna og hennes fire barn på besøk fra New York. Han har aldri hatt noen nær relasjon til henne, ikke som har har til søsteren Rosa, skriver han til sin venn Fliess i Berlin. Og han skjønner ikke hvorfor hun har kommet. Kanskje det har økonomiske årsaker. Hvis han ikke hadde hatt økonomiske problemer selv, hadde han kanskje kunnet være en god onkel og la barna henens bo hos ham. Men han liker ikke Annas mann Eli, og kjenner bare ett av de fire barna.

Freud er dessuten dypt skuffet over mottakelsen av boken om drømmetydning som han nettopp har utgitt, og som føler at han ligger femten eller tyve år forut for sin tid, skriver til sin høyt elskede venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin om en forelesning med Georg Brandes som han og hans kone Martha var på i forrige uke.

Emnet for forelesningen var ikke spesielt interessant, skriver han; den var tvert imot anstrengende å lytte til, Brandes' stemme var skjelvende, den tyske uttalen hans utenlandsk. Men mannen selv var forfriskende, skriver han. Det hele må antakelig ha virket temmelig utenlands på den verdige Wien-forsamlingen, tror han, for Brandes sa i grunnen ikke annet enn fornærmelser mot publikum. Et så rigid livssyn er fremmed for oss som lever her, skriver han. Vår ynklige logikk og moralt er tross alt svært forskjellig fra den der oppe i Nord.

Men han satte pris på forelesningen, og hans kone Martha, som han beskriver som en ambisiøs person, sørget for at drømmetydningsboken ble sendt til Brandes' hotell. Foreløpig har de ikke fått noen reaksjon på den. Kanskje han kommer til å lese den når han kommer hjem, spekulerer han.

Georg Brandes er venn med Arthur Schnitzler og Theodor Gomperz. I følge dem kommer Brandes til å fortelle G.C. Moore-Smith at å studere drømmer ikke har noe for seg, og som bevis forteller han at han selv to ganger har drømt at han er en kvinne. Men når han er en gammel mann på 83, kommer Brandes til å at Freuds teorier var avskyelige. Men han kommer til lå endre mening om Freud etter at de tro treffer hverandre i 1925. Det kommer ikke til å fremgår av brevene til Schnitzler hvorvidt synspunktene på Freuds drømmeteori var et resulat av at han leste boken han fikk tilsendt til hotellet.

Freud skriver i brevet til Fliess om hvordan han har gjennomgått en dyp livskrise de siste seks månedene. Han har lengtet så intenst etter å leve i nærheten av Fliess. Krisen har gjort ham gammel, skriver Freud. Derfor ble han svært glad og beveget da Fliess foreslo at de to skulle møtes igjen i tre dager i påsken, slik de har gjort tidligere. Og det må vel synes merkelig at han ikke lykkelig mottar invitasjonen. Tvert imot kommer han til å unngå Fliess.

Han skriver (også her gjengitt på engelsk):

"But there are other, inner reasons, an accumulation of imponderables, which, however, wheigh heavily on me (from the natural habotat of madness, you will perhaps say). Inwardly I am deeply impoverished, I have had to demolish all my castles in the air, and I am just now mustering enough courage to start rebuilding them again. During the catastrophic collapse you would have been invaluable to me; in the present stage I would scarcely be able to make myself intelligible to you. I conquered my depression with the aid of a special diet of intellectual matters and now, thanks to the distraction, it is slowly healing. If I were with you, I could not avoid trying to grasp everyting conscioulsy and describe it all to you; we would talk reason and science; your beautiful and positive biological discoveries would arouse my innermost (impersonal!) envy. The upshot would be that I would go on complaining to you for five days and return all upset and dissatisfied to my summer, for which I shall probably need all my composure. No one can help mein the least with what oppresses me; it is my cross, I must b ear it, and God knows that in adapting to it, my back has become noticeably bent."

 

 

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Freud, S., Masson, J. M., & Fliess, W. (1985). The complete letters of Sigmund Freud to Wilhelm Fliess : 1887-1904. Cambridge, Mass: Belknap Press of Harvard University Press. s. 404-407.