Galleri
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar initiativet til det første syttende mai-toget i Christiania. Han bestemmer at han og hans tre sønner skal gå syngende og marsjerende gjennom Christianias gater. På den måten vil han ha byens barn med seg. På armen har han Bergljot. Karoline syns det hele er dypt pinlig, men da hun ser den lille og ensomme flokken ute på gaten, blir hun likevel med dem. Hun tror hun skal dø av skam. Men etter hvert blir flere og flere med dem, og til slutt har det vokst til en folkemengde.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.
-
Ludvig Müller, som nå er i Bergen, har hatt besøk noen dager fra København, fra en venn, Jacob Jacobsen, som nylig har vært forlovet med Bergljot Bjørnson. Nå har det imidlertid stått i avisen at Bergljot er forlovet med Sigurd Ibsen. Jacobsen kunne fortelle at han syns Ludvig nå ser bedre ut enn han gjorde da han var i København. Erik, kan Erik fortelle i brev til Amalie, som nå er i Esrom sammen med Småen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et rasende brev til sin datter Bergljot om hvor ond Henrik Ibsen har vært mot ham bestandig. Han er dypt fornærmet over at Ibsen unngår familien hans i forbindelse med forlovelsen mellom Bergljot og Ibsens sønn Sigurd.
Bjørnson syns dessuten at Ibsen alltid har hatt dårlige venner. For eksempel Hans Jæger. Den dårlige stemningen mellom de to fedrene til brud og brudgom gjør det vanskelig for de nyforlovede.
-
Sigurd Ibsen besøker sin kampfelle Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Bergljot Bjørnson er nettopp kommet hjem som nyutdannet sangerinne fra Paris. Hun har måttet avbryte et oppdrag på Opéra Comique, hvor hun skulle synge hovedrollen i Mignon, en opera basert på Goethes Wilhelm Meisters læreår, på grunn av blindtarmbetennelse.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er lidenskapelig forelsket i pianisten og den fraskilte fembarnsmoren Erika Nissen. Karoline er lite begeistret for forholdet, det samme er barna. Bergljot truer ham med pistol.
Men Bjørnstjerne insisterer på å fortsette å treffe Erika. Forholdet skal komme til å vare i åtte måneder.
-
Bjørnstjerne Bjørnson inviterer Henrik og Suzannah Ibsen til Bergljot og Sigurds bryllup på Aulestad. Ibsen takker nei; han er blitt syk.
Men Suzannah kommer med sin bror Herman Thoresen. Han er høyesterettsassessor.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på Amalies blyantskrevne og opprevede brev. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene hennes, for hun har ikke sendt dem til ham. Han leser det han kan av norsk, dansk og svensk litteratur, og dersom han skal bli nødt til å kjøpe de utenlandske bøkene, orker han ikke mer, erklærer han. Men han har lest Agnete, og han mener bestemt at hovedpersonen ikke er i stand til å elske snobben i stykket. Derimot vet han ikke hva han skal mene om tyveriet som Agnete utfører i stykket. Hva mener Amalie selv om det? Han vil gjerne tvile.
-
Karoline Bjørnson stopper i København på vei til Paris. Hun besøker Julie Hegel. Hun er bekymret over forholdet mellom Bjørnstjerne og Erika Nissen. Datteren Bergljot, som er nygift, er rasende. Hun har bosatt seg i Gausdal med sin Sigurd, Ibsens sønn.
-
Henrik Ibsen tilbringer julaften sammen med svigerdatteren Bergljot og barnebarnet Tancred mens sønnen Sigurd følger Suzannah til Monsummano, hvor hun skal ha badeopphold på grunn av gikten.
Iben er livredd for at juletreet skal begynne å brenne, og benytter første anledning til å blåse ut alle juletrelysene.
Han har oppdaget at det masse mus der i leiligheten i Kristiania. Hver kveld setter han melk og kavringer i et annet rom for rå holde dem unna seg selv. Svigerdatteren Bergljot forærer ham en stor badesvamp i julepresang. Den setter Ibsen pris på.
-
Karoline Bjørnson skriver til sin datter Bergljot at hun ikke liker Bjørnstjernes planer om å la Amalie komme og bo hos dem i Roma. Bjørnstjerne elsker jo å være sjelesørger, men disse hysteriske kvinnene vil jo som regel ikke la det være med det.
Bjørnson skriver også til Amalie om Karolines motvilje mot å la henne komme og bo hos dem.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har ennå ikke lest hennes Afkom, kan han fortelle. Mener hun virkelig at han frivillig skal begi seg ut i dette bergenske regnværet under hennes paraply, når han vet at regnet bare er et uendelig, grenseløst vell av tårer? Hele menneskeheten er visst blitt besverget opp for å gråte over dette stedet mellom fjellene! Nei, hun får høre innom om en to-tre måneders tid eller så. Karoline klarer det heller ikke. Amalie skal vite at hun får dem ikke med opp i Svartediket i all slags vær heller.
-
Søren Krøyer, som er betatt av Bergljot Bjørnson, har vært på besøk på Aulestad for å male Bjørnstjerne. Han forærer Bergljot palletten han har brukt i arbeidet.
Bergljot er høygravid, og han lager en vakker tegning av henne med den store magen. Men det liker hun ikke; hun bretter tegningen slik at den store magen kommer på baksiden av bildet.