Galleri
-
Emil Bærentzen er en nygift, 30 år gammel dansk maler som dette året maler et familieportrett av familien Schram i København. Det er i denne familien han som skal bli Erik Skram far, Gustav, har vokst opp.
Gustav er nå en ung mann som på bildet står halvt gjemt bak en tung gardin. Ved vinduet sitter hans søster Charlotte, som skal komme til å bli gift med den fremgangsrike og velhavende vinhandleren Mozart Waagepetersen, som i sin tur skal komme til å bli Eriks pleiefar når faren Gustav går konkurs og blir skilt fra Eriks mor, Ida.
-
Ida Johanne Hoë, som skal bli Erik Skrams mor, mister sin sønn Oluf som åtteåring. Samme år blir Erik født. Han får den døde brorens mellomnavn. Faren har tre barn fra et tidligere ekteskap. Eriks mor kommer fra Københavns dannede, kulturelle borgerskap, og har hatt en oppvekst preget av musikk og teater.
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Erik Skram begynner som redaksjonssekretær i Morgenbladet. Her skal han komme til å bli frem til 1883.
Dette året flytter han for seg selv. De siste årene har han bodd sammen med moren og sine to søstre Henriette og Emma, som er lærerinner ved Natalie Zahles skole for unge piker. De bor i skolebygningen på Nørrevold 9. I samme oppgang bor Natalie Zahle selv, og en rekke lærere ved skolen.
-
Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller om menn; han forklarer henne det han vet om menns seksuelle behov, og om deres kjærlighet. Han føler seg tung og motløs for tiden.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.
-
I København er været vakkert i dag. Frosten de har hatt de par siste dagene, er i ferd med å smelte. Man begynner å se resultatene av stormen som har vært. Erik Skram tegner i brev til sin elskede Amalie Müller denne lille skissen av københavnerdagen: