-
Sigmund Freud, som ikke har skrevet en linje på to måneder om det han har erkjent og opplevd i det siste, har fått sin søster Anna og hennes fire barn på besøk fra New York. Han har aldri hatt noen nær relasjon til henne, ikke som har har til søsteren Rosa, skriver han til sin venn Fliess i Berlin. Og han skjønner ikke hvorfor hun har kommet. Kanskje det har økonomiske årsaker. Hvis han ikke hadde hatt økonomiske problemer selv, hadde han kanskje kunnet være en god onkel og la barna henens bo hos ham. Men han liker ikke Annas mann Eli, og kjenner bare ett av de fire barna.
-
Amalie Skram er tilbake i Classensgade etter påskeferien på Førslev. Ingeborg Janson, datter av hennes venner Drude og Kristofer Janson, som har flyttet inn som leieboer for å hjelpe med økonomien og det praktiske for Amalie, støvtørker alle Eriks bøker ut av vinduet, pakker dem inn i avispapir og legger dem i esker.
-
Amalie sender ut invitasjoner til et stort selskap for fjorten personer hjemme hos seg selv. Det skal være elegant; kjole og hvitt.
-
Erik Skram begynner å notere "Caroline" i sin lille grønne almanakk som han fører sin dagbok i.
-
Edvard Brandes slipper ut av fengslet i København. Amalie og andre venner stiller opp.
-
Erik Skram har endelig fått skaffet seg en leilighet i Købmagergade, og med hjelp fra Amalies venninner får han flyttet sin store boksamling hit fra leiligheten i Classensgade.
Flere kvinner viser ham den største omsorg og oppmerksomhet i denne tiden. Til en av dem, Ella Brunchhorst, som også er Amalies venninne, skriver han at det er en lettelse å slippe Amalie, men at han lider under fraværet av datteren Johanne.
-
Amalie skriver i brev til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun skriver på Afkom, men at det går dårlig med arbeidet, og at hun av og til ligger og gråter. Hun har vært i flere selskaper, og har også holdt sitt eget.
I påsken skal hun være på Førslevgård sammen med Jacob Neergaard og hans andre gjester. Men benet hennes er ikke bra, og det blir alltid verre når hun har anstrengt seg. Men hun VIL være sosial, selv om hun er fattig og syk.
-
Stanislaw Przybszewski skriver i et brev til sin svigerinne Ragnhild, poststemplet i Stockholm, at Dagny har besudlet alt, hun har skjendet barnet. Mens Dagny er på Rolighed dette året og venter på å få beskjed om hvilke planer han har, skriver Stach på en roman om en kvinne som bedrar sin kunstner-ektemann. I romanen skildres kvinnen som en eksotisk sykdom som infiserer kunstnerens skaperkraft.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt på engelsk -- origianlen er på tysk):
"E. at last concluded his career as a patient by coming to dinner at my house. His riddle is almost completely solved; he is in excellent shape, his personality entirely changed. At present a remnant of the symptoms is left. I am beginning to understand that the apparent endlessness of the treatment is something that occurs regularly and is connected with the transference. I hope that this remnant will not detract from the practical success.
-
Viggo Hørup skriver et langt og harmdirrende brev til Bjørnstjerne Bjørnson om protestmøtet mot Edvard Brandes som det er blitt tatt initiativ til i København.
-
Christian Krohg er i dårlig forfatning. Han har store alkoholprobemer. Han legger seg inn på Tandem, et hjem for alkoholikere i Ringsaker i Hedmark.
ErikWerenskiold skriver i et brev at Christian Krohg er i nokså dårlig forfatning etter at Oda Krohg har reist tilbake til Paris. Han drikker tett og har bronkitt, han er så andpusten at det er fælt å se, skriver han.
Christian får det slik hver gang Oda reiser bort med Gunnar Heiberg. Da blir han ulykkelig og gir seg helt over, kan Werenskiold fortelle.
-
August Strindberg og Harriet Bosse gifter seg i Stockholm, etter to måneders forlovelsestid. August har sett for seg at de skal gå i en kirke på kvelden etter aftensangen og falle på kne ved alteret, love hverandre troskap, bytte ringer og be Gud velsigne deres forbindelse.
Men det er ikke slik det blir. Vielsen finner sted på prestekontoret med Augusts bror Axel og hennes svoger Carl Möller som vitner. Hun er tjuetre år. Han er femtito.
-
Amalie skriver til Jacob Hegel om at hun skriver på sin store bok, selv om benet ikke er bra. Hun ber om forskudd -- og det får hun; 400 kroner. Hun er stolt over at hun klarer å skjøtte sin egen økonomi.
-
Amalie sitter oppe om natten og skriver sitt andre brev til Irminger. Hun skriver om hvordan han for henne nesten er i ferd med å gå i ett med hennes bror Ludvig, som er det eneste av hennes døde som hun fremdeles sørger over.
Ludvig var så uendelig god, og hun selv er et så dårlig menneske, skriver hun. Hun forteller om en episode fra de fire årene de levde sammen i Fredrikshald, da han en kveld satt og gråt i stuen fordi han hadde vært urettferdig mot henne. Den gangen kysset hun ham mildt på pannen, og følte at hun ble et bedre menneske etter det.
-
Amalie skriver et brev til sin venn Irminger og takker ham for at han skjenner på henne og sier at hun er ujevn og urolig. Hun er enig med ham, men mener at det er umulig for et menneske å skape seg om, og at alt er underlagt lovene, hvilket betyr måten man er satt sammen på, og konsekvensene av de valgene man har tatt og konsekvensene av ens handlinger.
Hun tror det kommer til å komme en ond tid for henne nå, Men kanskje hun kommer til å komme seg gjennom den også? skriver hun.
-
Kristofer Janson er i København og har holdt foredrag. Han vil gjerne bo hos Amalie Skram, hvor hans datter Ingeborg jo også bor.
Amalie leser hans bok Lys og frihed, og den gjør voldsomt inntrykk på henne. Hun skriver på romanen Avkoms fortsettelse, det som skal bli det femte bindet i serien om Hellemyrsfolket, men har ikke noe eksemplar av boken selv, og lurer på om hun kan be en venn om å få låne hans eksemplar. Hun tenker svært mye på sin venn Irminger.
-
Edvard Grieg er på Turtagrø i Jotunheimen sammen med vennen Julius Röntgen. Her treffer han den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby, som han siden kommer til å brevveksle med.
-
På denne dagen noterer Erik Skram at Caroline er hos ham dag og natt. Det dreier seg om Caroline Kirstine Aagaard, hun er skuespiller, 29 år gammel, og har spilt hovedrollen i hans skuespill Ungt Bal. De skal komme til å gifte seg i april 1907. Ekteskapet skal komme til å vare til hans død i 1923.
-
Søren Krøyers helse skranter dramatisk. Han er innlagt ved Middelfart Sindssygeanstalt med diagnosen "dementia paralytica". Det skal etter hvert komme til å råde usikkerhet med hensyn til hva han egentlig lider av. Hans norske mor kan ha gitt han en arv av sinnssykdom (det som etter hvert skal komme til ål bli kalt bipolar affektvi lidelse), eller han kan lide av syfilis.
-
Amalie har vært sengeliggende med et stygt tilbakefall med det vonde benet, Hun har måttet tilkalle en spesialist som har gitt henne en salve som har begynt å virke. Og hun er utslitt etter å ha hatt en rekke overnattingsgjester --
-
Amalie er på Førslev på sommerbesøk sammen med Småen. Benet hennes er fremdeles ikke bra, men bedre. Hun skriver til sin ven Valdemar Irminger om hva hun tror vil skje henne etter døden: Hun vil nok ikke komme til det samme stedet som han og hennes mor umiddelbart, men havne i støpeskjeen, som i Peer Gynt. Men hun stoler helt på at det som må skje med henne, kommer til å skje, og at det er en høyere styrelse med alt, skriver hun.
Om besøket hun nettopp har hatt av venninnen Drude Krog Janson, skriver hun:
-
Sigbjørn Obstfelder dør på kommunehospitalet i København av tuberkulose, på samme dag som hans datter Lili blir født. Han er 33 år gammel.
-
August Strindberg skriver i den okkulte dagboken sin at han leser Hilma Strandbergs forferdelige bøker. De er nesten like forferdelige som Amalie Skrams Professor Hieronimus, syns han. (Han staver Amalies navn Fru Schram).
-
Friedrich Nietzsche dør i Weimar, 56 år gammel. De siste årene av livet har han vært pleiet av sin mor, og av sin søster Elisabeth.
-
Sigmund Freud avslutter det lange samarbeidet han har hatt med kollegaen og vennen Fliess. Ved siden av svigerinnen Minna Bernays er Fliess den eneste Freud har hatt å diskutere arbeidet sitt med de siste årene.
De to skal komme til å brevveksle i enda to år, men aldri møte hverandre igjen.
I brevvekslingen mellom de to skal verden siden kunne lese om Freuds mange problemer i disse årene; depresjoner, angst for å reise og angst for å dø, vekslende med perioder fulle av selvsikkerhet og stor produksjonsevne.
-
I Kristiania blir Nationatheatret åpnet med et program med utdrag fra Holbergs komedier. Både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson er til stede.
Det blir avduket statuer av dem foran teaterbygningen.
-
Frits Thaulow og Alexandra reiser til Auvers fra Paris og blir der til slutten av oktober. Alexandra skriver et brev til deres venn Auguste Rodin og beklager at de ikke har fått truffet ham denne gangen.
-
Arne Garborg inviterer sin mor Lone på besøk til Labråten i Asker. Han advarer mot at det er husmannsstell hos dem, sammenliknet med hva hun er vant til fra Aakre, men han og Hulda vil likevel gjerne ha besøk. Men moren kommer seg ikke avgårde.
-
Edvard Brandes blir idømt en bot på 200 kroner for å ha publisert utuktige scener i romanen Det unge blod.
-
Amalie Skram har stengt seg inne i lang tid for å skrive. Når hun arbeider, må hun skjerme seg for alle ytre inntrykk, skriver hun til sin venn Irminger. Men hun plages likevel stadig av gjester som vi komme på besøk, og synes ikke hun kan si nei. Og Ingeborg Krog Janson, som bo rhos henne som leileboer inviterer også mange gjester.
-
Oda Krohg er med på kunstauksjon sammen med Christian i Dioramalokalet (Wangs kunsthandel) i Kristiania.
-
Frits Thaulow og Alexandra inviterer Auguste Rodin med samboeren Rose til et opphold hos dem ved havet i Ambleteuse Pas de Calais.
-
I USA er ragtime blitt en populær musikkform. Scott Joplin tar ut copyirghts for Maple Leaf Rag.
-
Amalie Skram skriver:
”Udenpå denne urne, som skal opbevare mit ligs aske skal stå skrevet, foruden navnet,Bertha Amalie Alver Skram
Ligeledes:
Dansk borger, dansk undersåt, og dansk forfatter.
Urnen med min aske skal altså henstå i krematoriet, ifald ikke min datter ønsker at få den og have den hos sig, hvilket jeg antager ikke er imod hva loven tillader.
-
Holger Drachmann feires i det nyåpnede Nationaltheatret i Kristiania. Han holder separatutstilling hos Blomquist og oppholder seg en tid i byen sammen med sin nye kone Soffi, Oda Krogs søster. Oda blir i Norge lenger utover høsten en vanlig dette året.
Senere på høsten legger Christian Krohg seg inn på et alkoholiker- og omsorgshjem på Tandem i Ringsaker, på en odde ut mot Helgøya ved Mjøsa. Her skal han komme til å bli frem til våren 1901, når han får vite at Gunnar Heiberg har forlatt Oda i Paris og reist hjem til Norge.
-
Amalie skriver. Hun syns fremdeles livet er et slit og en byrde, men datteren Småen gleder henne så usigelig, og det fins dessuten så mange kjærlige mennesker rundt henne, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger.
I dag, på et ærend i byen, møtte hun fire stykker som snakket kjærlig til henne, og det gjorde uutslettelig inntrykk, skriver hun. Hun føler seg sikker på at dersom det ikke hadde vært fordi det var Guds vilje at hun skulle leve så lenge Småen trengte henne, ville hun vært død nå.
-
Søren Krøyer reier med familien til Paris, og videre til Tyrol, der de leier et slott. Men på grunn av Maries revmatiske lidelser skal de komme til å reise videre sydover til Sicilia i januar kommende år.
-
Amalie Skram skriver dette fragmentet om kjærlighet på baksiden av et brev som er datert 2. oktober 1900:
"Jeg har truffet en kvinde, som fylder mig helt". Ja, der er mange måder en kan fyldes helt på. Man kan fyldes helt af jubel, af stolthed, af elskov ved tanken på den elskede. Men man kan også fyldes ligeså helt og fuldt af sorg og fortvivle.
-
Amalie skriver på Julehelg. Hun vil at Irminger skal illustrere, og diskuterer boken med ham i et brev.
-
Amalies mor Ingeborg Louise skriver til henne og går i rette med henne fordi Amalie har skrevet at hovmodighet er de kristnes kreftskade. En kristen er tvert imot alt annet enn hovmodig, men det er mange som blir stående og se for mye på det ytre og glemmer å rense sitt hjerte hvorfra alt ondt kommer, skriver Lovise formanende.
-
Amalie Skram skriver til sin forlegger Jacob Hegel og forklarer hvorfor hun har sluttet å skrive på Afkoms afkom, som skulle blitt det femte bindet om Hellemyrsfolket. Hun er redd hun ikke vil klare å se med den rette kaldblodighet på de partiene som handler om hennes egne opplevelser, skriver hun. Hun har imidlertid begynt å skrive på Julehelg, og har allerede sendt noen sider til Peter Nansen, kan hun fortelle.
-
Gunnar Heiberg, som har stor sans for skulptur, skriver en rekke artikler til Auguste Rodins sekstiårsdag, fulle av forståelse og beundring. Han tror Rodin er det største billedhugger som har levd, skriver han.
-
Amalie leser korrektur på romanen Julehælg, som hun har basert på broren Ludvigs dagbok, som hun overtok da han døde.
-
August Strindberg møter sin kommende kone, norske Harriet Bosse, på en prøve på hans stykke Till Damaskus på Dramatiska teatern i Stockholm. Harriet spiller den kvinnelige hovedrollen, og han gir henne regianvisninger. Han vil at hun skal kysse noen bak sitt nedfelte slør.
Møtet gjør sterkt inntrykk på ham. Han skriver om det i dagboken, og betegner det som «det oförklarliga uppträdet med Bosse»:
-
August Strindberg kontakter teatersjefen på Dramaten, Nils Personne, og meddeler at han også vil ha Harriet i rollen som Eleonora i stykket Påsk. Det er et stykke der han ha brukt sin søster Elisabeth som modell for en av hovedpersonene. Elisabeth strever med sinnssykdom.
-
Hulda Garborg skriver til Ludvig Alver, Amalie Skrams sønn, og takker ham begeistret for en tjeneste han tydeligvis har gjort henne i forbindelse med et arrangement hun lhadde ansvaret for i Studentersamfundet søndag 9. desember. Ludvig er skuespiller.
-
Oscar Wilde dør på Hotel d'Alcace i Paris under triste omstendigheter, av hjernehinnebetennelse. Mot slutten blir han innviet som katolikk.
-
Paul Gauguin blir innlagt på sykehus på Tahiti.
-
Carl Gustav Jung, som er en ung legestudent, unner seg en reise til München etter sine medisineksamener. Han er i byen en uke, og opplever for første gang opera: Han ser Bizets Carmen (som Nietzsche også har vært svært opptatt av.)
I Glyptoteket ser han klassisk kunst, og føler at han befinner seg i nærvær av guder. Han studerer også alle slags arkeologiske gudestatuer fra ulike kulturer.
-
Otto Weininger, som vanligvis er en vennlig tålmodig og beskjeden mann, føler seg forulempet av en mann som har tatt seg visse friheter i forhold til ham. Han utfordrer til duell. Han har overhodet ingen erfaring med skytevåpen, men kommer selv uskadet fra hendelsen. Hans morstander blir imidleretid såret.
