Tidslinjen 1904

Hulda Garborg sitter på Labråten og leser i Arnes nye bok, som nå endelig er ferdig. De siste fire årene, siden siste utgivelse, har han vært stort sett dyster til sinns og med store tvil på seg selv. Nå er han glad på et vis, men likevel føler han seg ikke ferdig.Hulda skriver i dagboken sin at det nok er noen ting i boka som har å å gjøre med henne, og som er litt uretferdig -- som hans fikse idé om at hun aldri har villet bo på Jæren. Det er jo ikke sant -- tvert i mot trivdes hun godt den sommeren hun bodde med ham der. Men hun satser på å etter hvert kvitte seg med all forfengelighet.

Amalie Skram har flyttet inn i ny leilighet i Ribegade 18 med datteren Småen (Johanne). Leiligheten ligger bare noe få kvartaler den gamle leiligheten der de har bodd sammen med Erik, i Classensgade.

Flyttingen har vært et helvete, men leiligheten har badeværelse og elektronisk lys. Amalie er henrykt over fasilitetene, skriver hun i brev til venner.

Men hendene hennes er sprukne og skåret opp på glass. Hun har mange små uhell for tiden.

Harald Høffding tilbringer noen dager sammen med William James i hans hjem ved Harvard. De to får svært god kontakt, og setter hverandre høyt som tenkere. James har svak helse og er nervøs. Til stede er også Pierre Janet og den engelske psykologen Lloyd Morgan. Etter dette besøket reiser Høffding til London.

Amalie holder selskap for Frits og Alexandra Thaulow, som hun en gang har besøkt i Paris. Frits har vært hennes trofaste venn i mer enn 30 år. Men det nye spisestuen hennes er ikke på langt nær så stor som den gamle. Og etter selskapet er Amalie syk og utslitt. Det dårlige benet har brutt ut med nye sår som ikke vil lukke seg.

Amalie skriver til sine venner Achens at en forferdelig ulykke har skjedd. Hun oppdaget det flere dager før de flyttet: manuskriptet til Mennesker var nesten fullført be brent i Classensgade. Det må ha skjedd den dagen hun tømte skatollet sammen med piken, det lå der sammenbundet med en hyssing. Hun utrangerte en masse gamle brev og papirer som hun ikke ville slepe med seg til Ribegade. Det ble en stor haug på gulvet. Piken samlet det opp i sitt forkle og bar det ut i komfyren, hvor det ble brent. Hun måtte gå mange ganger, og det ble så mye aske at hun måtte bære ned spann etter spann.

Henrik Ibsen får hjerteanfall.

Gunnar Heiberg begynner arbeide med å iscenesette sitt stykke Kjærlighetens tragedie på Nationaltheatret.

Marie Curies datter Eve blir født i Paris.

Amalie planlegger julen. Hun skriver til sin venn Irminger: «Tak for nøglen kjære Irminger. Men når der var åbent, hvorfor kom Du så ikke op igjen med den? Nå er der jo dog bare en trappe at gå til mig. Du skal vel så mange steder på julaften, så det nytter nok ikke at spørge Dig om Du vil komme her? Johanne og jeg blir ganske alene, hvad der forresten bare er dejligt. Som sædvanlig skal hun tilbringe sin juleferie hos Achens, men som sædvanlig har hun hævdet sin ret til at være hjemme på juleaften, hvad der naturligvis glæder mit hjærte.

Amalie og Småen feirer julaften alene i den nye leiligheten. Hushjelpen og hennes tiårige sønn kommer innom en stund for å få sine gaver, ellers er det bare de to. Resten av juleferien skal Småen være hos Achens på Lindevangen. Amalie skal skrive.

Hulda Garborg er bekymret for sønnen Tuften, som kjeder seg sånn nå i julen ute på Labråten. De er bare de tre menneskene der, og aldri er det noen som sier noe. De få gangene Arne går utenfor døren, er det alltid for å hogge ved. Da sniker Hulda og Tuften seg til å synge og spille og gjøre litt spilopper mens de har sjansen. Men det er ikke så lett, for det er jo ikke alltid de er opplagt til det, som Tuften sier. Han har dessuten bestemt seg for at han vil skfite navn, til Ådne Garborg. Han vil ikke hete det samme som faren, for han vil ikke gjøre skam på farens navn.