-
Edvard Munchs venninne Tulla Larsen, som oppholder seg i Røyken, tømmer en flaske med morfin i fortvilelse over kjærlighetssorgen hun har i forholdet til Edvard Munch.
-
Amalie har vært meget syk, med slim på lungene og sterk feber. Doktor Feilberg har måttet skaffe henne en sykepleier.
-
Otto Weininger er tilbake fra sin reise til Norge, der han har sett Peer Gynt på Nationaltheatret den 25. august. Han virker forandret. Meningene hans er krassere, og hans ytre dystrere og mer trykkende. I flere år har han i brev antydet til en venn at det ikke står særlig bra til med ham. Han mener at venner tror altfor godt om ham.
-
Edvard Munch kjøper sitt første kamera: Et Kodak's Bull's Eye no 2. Han er svært interessert i mulighetene som ligger i denne oppfinnelsen.
-
Amalie skriver til sin venn Irminger og ber ham slutte å kalle henne fru Skram, og i stedet Amalie. Det beste ville vært om han kalte henne bare Amalie, men hun forstår at det kan være vanskelig. Hun forteller at moren hennes kalte henne Malla, men brødrene hatet det navnet, og døpte henne Magli, som hun likte selv. Amalie syns hun er et stygt og søtladent navn. Da er Bertha, som står på dåpsattesten hennes, bedre, syns hun. De er svært vanskelig for henne å kalle menn hun er dus med, ved fornavn.
-
Rainer Maria Rilke og Auguste Rodin sitter i hagen i Paris og snakker sammen. Rilke skriver siden et vakkert brev til sin kone Clara om dette møtet.
-
Edvard Munch er tilbake fra Berlin og reiser til Drøbak for å hente Tulla Larsen. Når han kommer dit, får han beskjed om at vennene holder stor fest på hotellet. Han vet at han ikke er velsett når bohêmene holder fest, og ligger på hotellet om natten uten å møte opp på festen.
Dagen etter tar han Tulla med seg på dampbåten til Horten. Tulla virker nervøs. De går landeveien til fots fra Horten til Åsgårdstrand. Det er stille og fredelig, som på en søndag, og når de kommer frem, er det blitt kveld.
-
Edvard Munch blir operert på Rigshospitalet i Kristiania. I journalen står det at han har fingret med en revolver og skutt seg selv i venstre ringfinger. Han blir på sykehuset i to uker.
Etter dette reiser han hjem til tante Karen og søsteren Inger på Nordstrand.
-
På Høstutstillingen i Kristiania denne høsten er Oda Krohg representert med to portretter. Det ene har tittelen Fortvilelse og er et portrett av hennes venninne Tulla Larsen. Hun ser nokså medtatt ut på bildet.
Det åpner også en stor utstilling i Blomqvists lokaler der mange av Edvard Munchs nye arbeider er utstilt. Blant dem er et helfigurs portrett av hans venninne Aase Nørregaard.
-
Emile Zola dør i sitt hjem i Paris, under det som snart skal komme til å bli beskrevet som merkelige omstendigheter. Han blir 62 år gammel. Dødsårsaken er kullosforgiftning på grunn av en tilsynelatende dårlig ventilert ovn. Zola og hans kone Alexandrine har nettopp kommet hjem til sitt hus i rue de Bruxelles i Paris fra en tur på landet. Det er vått og kaldt, og de lar en røykfri kullovn brenne i soverommet hele natten. På grunn av mange dødstrusler den siste tiden sover de med vinduene igjen og døren låst.
-
Søren Krøyer reiser fra Skagen til København for å gjøre ferdig det store maleriet av rådhusets menn. I skal han komme til å reise videre til Berlin og delta i en utstilling der. Så videre til Skagen, hvor han kommer til å feire jul med familien.
-
Inga Syvertsen, som nå er nitten år gammel, flytter sammen med ham til leiligheten hans på Hammersborg, det som nå er Schandorffsgate 4, i tredje etasje. Det er ikke langt unna atelieret hans.
Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene. Vigeland er heftig forelsket i henne.
-
Rainer Maria Rilkes kone Clara har latt deres datter Ruth bli igjen hos foreldrene i Obernauland og drar for å være med Rainer i Paris.
-
Amalie har fått ferdig det første heftet av romanen Mennesker, som hun har gjort en avtale med sin forlegger om at skal komme ut heftevis. Hun er i alvrolig penegknipe, og derfor under stort press. Men innen en måned skal hun komme til å være alvorlig syk igjen.
Denne gangen er det hoste som plager henne. Det er det samme som plaget henne da hun skulle skrive ferdig Afkom i 1893. Og hun opplever det ene begredelige hendelsen etter det andre: Et renskrevet ark til det første heftet av Mennesker blir renskrevet blir ødelagt av askeregn fra en petroleumsovn som var feil tent.
-
Emile Zola blir begravet i en storslått seremoni i Paris. Rundt 50 000 mennesker har møtt frem til begravelsen, som skjer på Montrmartre. Her er representanter fra regjeringen, myndighetspersoner, delegasjoner av gruvearbeidere (i takknemlighet og respekt grunnet Zolas roman Germinal), og andre gjester, inkludert soldater som er her for å opprettholde ro og orden. Politisjefen i Paris har villet nekte Dreyfus å være til stede «for å unngå problemer», men forfatteren Anatole France, som Alexandrine har bedt holde Zolas gravtale, har krevd at Dreyfus er til stede.
-
Amalies første hefte av Mennesker utkommer om noen dager. I sin fortvilelse har hun, på forslag fra Peter Nansen, gått med på at romanen skal komme ut heftevis en gang i måneden. Hun er fortvilet ved tanken på hvordan hun skal orke dette, for kreftene mangler og motstanden er intens. Hun betror seg i sin fortvilelse til sin trofaste venn Irminger,som må love å ikke fortelle om elendigheten til en levende sjel.. Å sette seg til skrivebordet er som å sette seg på martyrkrakken. Hun er overbevist om at man må lide for å skrive.
-
Amalie har brent hånden med kokende vann. Det betyr at hun er ytterligere forhindret fra å skrive videre på Mennesker.
-
Tulla Larsen reiser i slutten av måneden til Paris sammen med sine venner Sigurd Bødtker og hans kone, og den 24-årige maleren Arne Kavli.
Bødtker har skrvet til Gunnar Heiberg som bor i Paris, og bedt ham finne et losji til dem. Han advarer Heiberg om at ting er nokså kompliserte med Tulla, og at helst bør hun bare mores.
-
Edvard Munch reiser tidlig i måneden til Lübeck på invitasjon fra dr. Max Linde, som er en lidenskapelig fremmer av den nye tidens kunst, og blant annet har en stor samling av Rodins skulpturer.
En begeistret publikasjon om Edvard Munch som fremtidens kunstner er snart klar for trykking. I den forbindelse blir Edvard portrettert i Lindes hage. Hans venstre hånd er fremdeles bandasert. I bakgrunnen skimtes Rodins skulptur Bronsealder.
-
Otto Weininger har vært hjemme hos sine foreldre dagen før, og tatt farvel med dem i en underlig og alvorlig tone. Farens oppsøker en av vennene hans og varsler om situasjonen, som han vurderer som alvorlig. Vennen skynder seg til stedet dere Weininger har jobb som privatlærer. Etter hvert kommer Weinigner med langsomme skritt og trekk som virker helt fordreide, mot ham. Når vennen spør om hva som er årsaken til dette tunge mismotet, svarer Weininger at her nytter det ikke å spørre om årsaker.
-
Amalie er innlagt på klinikk i Wilhelmsens gate i København. Hun er svært syk, en stund trodde hun at hun skulle dø.
-
Amalie har blitt flyttet til et sanatorium i Hornbæk. Det er først og fremst et halsonde som plager henne. Hun blir penslet i halsen med det hun i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson betegner som etsende gifter, og stukket med glødende syler det skal fordrive den forferdelige hosten som i så mange år har tæret på kraften hennes, og på sinnet. Hun ligger i en døs og sløver, og vet ikke hvilken dag eller hvilken dato det er. Orker ikke å spørre etter en avis, og slett ikke å lese den.
-
Amalie har blitt flyttet til et sanatorium i Hornbæk. Det er først og fremst et halsonde som plager henne.
-
Amalie Skram er innlagt på hospital i Willemoesgade i København for en forferdelig hoste.
På julaften skal datteren Småen og Ingeborg komme opp til henne en times tid. Romjulen skal hun tilbringe i Hornbæk, hos dr Reiersen.
De siste par dagene har Amalie følt seg litt bedre, og det gjør henne glad. Hun tenker mye på sin venn, maleren Irminger, og på at det er så velsignet at han er EKTE, skriver hun til ham.
Men han har også skrevet noe kritisk om henne i et brev, og det gjør henne fortørnet.
