Tidslinjen

Amalie Skram skriver til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun har åpne sår på ankelen, og at foten er vond. Den vil ikke leges. Hun halter rundt.

Paul Gauguins bilder fra Tahiti blir for første gang stilt ut på en gruppeutstilling i Paris. Han skriver Skrivebok til Aline. Det er en samling notater om kunsten og livet, skrevet til datteren i København.

Erik og Amalies teaterstykke Fjældmennesker har premiere på Dagmarteatret i København. Mottakelsen er bedre enn den var ved boklanseringen. Edvard Brandes skriver i Politiken at det var fullt hus og god stemning i teatret under premieren. Amalie skriver til sin venn Schandorph at både personene og hendelsene er hennes; hun har villet skrive en riktig løssluppen farse, men så har hun fått hjelp av Erik, og han har strammet den til. Hun virker imidlertid mindre opptatt av stykket enn Erik er. Det er han som har fulgt prøvene.

August Strindberg ankommer Berlin. Han har reist fra en stor gjeld, et skandaleomsust ekteskap med Siri von Essen og en anklage om blasfemi. Han har med seg et grønt og hvitstripete fotbad, en liten kasse med klær og en grønn flanellsekk bundet sammen med et tau. I den har han alle sine manuskripter, blant dem tekster som utvikler ideen om at planter har et nervesystem. Teorien om at elementer kan deles. Ideer som han mener tilbakeviser både Newton og Gud.

Alfred Tennyson dør, 80 år gammel i sitt hjem på Isle of Wight. Han er blitt en meget feiret poet, og også gjort til Lord av dronning Victoria, som er en stor fan. Han er sterkt kritisk til organisert religion, og anser seg som en slags agnostiker.

Sigurd Ibsen gifter seg med Bergljot Bjørnson.

Edvard Munch skriver til sin tante Karen fra Berlin og ber henne sende ham frakken hans på billigste, men også raskeste måte. Han er nemlig invitert sammen med noen kunstnere av Adelsteen Normann, og Edvard har inntrykk av at man legger stor vekt på å være korrekt antrukket her nede i storbyen.

Når utstillingen hans åpner, regner han dessuten med at han kommer til å få flere invitasjoner, og da gjelder det å være pent kledt. Utstillingen skal holdes i det nybygde Architektenhaus.

Han er invitert av Berlins kunstnerforening, som har annonsert "Ibsen-aktige bilder".

Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.

Edvard Munch har tilbrakt kvelden før sin utstillingsåpning i Berlin med å male de siste strøkene på maleriene sine. Nå er det åpning, og klokka ti presis åpnes dørene. Og før klokken er elleve, hører han hviskingen og latteren blant publikum.

De er støtt: Publikum syns bildene er latterlige, groteske, tegn på et fordervet sinn. Det virker som om de mener at  selve Kunsten er truet. Denne nordmannen Munch, som i Frankfurter Zeitung blir kalt Blunch, omtales som en gal impresjonist som har brutt seg inn blant rekke av de gode borgelige malere og forgiftet kunsten.

Knut Hamsun utgir romanen Mysterier. Den har som sin hovedperson Johan Nilsen Nagel, en underlig skikkelse kledd i gul dress som en dag stiger i land i en småby på Sørlandet, «en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen likeså plutselig som han var kommet».

Henrik Ibsen malt av Eilif Petterssen 1895

Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.

Gustav Vigeland tilbringer fem måneder i Paris. Han går ikke på noe akademi, men leier atelier, besøker utstillinger og studerer verdenskunsten i de store samlingene. Viktigst blir møtet med Auguste Rodins kunst. Hans erotiske grupper påvirker Vigeland til å ta opp en ny motivkrets, og det store relieffet Porte d'Enfer gir inspirasjon til hans eget relieff Helvede, en pessimistisk visjon av menneskelivet, som også bygger på Dante og inntrykkene fra barndommens religiøse miljø. Dette kommer til å være hovedverket på hans første separatutstilling kommende år.

Ludvig Alvers oversettelse av F.W.Farrars Apostelen Johannes og Antikristen utkommer i Kristiania.

Amalie Skram er i Bergen og oppsøker sin tante Ingeborg Olsen Alver, som er kjent som "klok kone" i byen, og som dessuten driver et pensjonat. Men Amalie blir avvist på grunn av de uanstendige bøkene hun skriver. Tanten vil ikke ha slikt innenfor sine dører.

Paul Gauguin er på Tahiti og lager en liten utklippsbok for sin datter Aline. Den er full av utklipp, personlige refleksjoner, skisser og små trykk. Aline kommer aldri til å motta boken. Hun skal komme til å dø om fire år.

Marie Curie (Marie Sklodowska) blir tildelt graden Licence ès sciences som den beste i sitt kull på Sorbonne. Året etter blir hun Licence ès mathématiques som nummer to i kullet. Etter at hun er ferdig med eksamenene kommer hun til å dra tilbake til Polen for å slå seg ned der. Men hun har truffet den 8 år eldre, vel etablerte fysikeren Pierre Curie, og han kommer til å overtale henne til å komme tilbake til Paris

Kristofer Janson kommer hjem fra Amerika og starter en unitarkirke i Kristiania som blir kalt Broderskabets Kirke. Det skal ikke komme til å bli noen suksess, men han ser likevel på sitt teologiske virke som sin viktigste innsats, og det som vil sette spor når det andre han har skrevet har forsvunnet. Han mener at bibelkritikken vil komme til å velte ortodoksien, og han kjemper for kvinnelige prester i en tid da neppe noen norske prester kan tenke seg andre enn menn i prestekjole.

Oscar Wilde lever et farlig og utesvevende liv i Londons underverden med sin elsker Alfred Douglas, kalt Bosie. Bosie er en rik ung mann, og Wilde har økonomi til å dyrke alle hans innfall. Han omgås også gutteprostituerte.

Ragna Nielsen holder foredrag i Norsk kvinnesaksforening om Ibsens Byggmester Solness. Dette likerBjørnstjerne Bjørnson dårlig. Han skriver til henne og advarer: Hilde i stykket er en prostituert, en bohemfantasi. Han kan ikke tilgi Ragna for dette.

Reaksjonen hans forvirrer og irriterer Ragna. Hun oppsøker Ibsen i Kristiania for å diskutere sitt syn på Hilde wangel med ham. Hun får dikterens varme tilslutning til sitt syn.

Dagny Juel, som nå er 26  år gammel, og de tre søstrene hennes, Astrid, Gudrun og Ragnhild, lar seg denne sommeren fotografere på Kongsvinger festning, hvor de har vokst opp. Alle de fire søstrene er vakre, og de likner på hverandre; høye panner, fine kinnben, og farens tunge øyelokk. Alle er kledt i hvite kjoler.

I Chicago er det verdensutstilling. Det fins en norsk maleriavdeling på den store utstillingen. Den fører ikke til noe særlig salg, men men norskamerikanerne tar initivativet til en maleriutstilling med motivet "Leiv Eriksson". Den vinner Christian Krohg.

Den britiske journalisten, filosofen og anarkisten William Godwin utgir boken Enquiry Concering Polticial Justice i USA. Her krever han at staten må avskaffes ut fra logikken om at all øvrighet er tyranni.