-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvor glad han er: han har funnet forlegger til den religionskritiske boken hun oversetter. Hun må straks gjøre alle endringene har legger ved, for de er gull verdt, underrstreken han. Og så må hun sette inn fortalen han har skrevet. Hvis hun hadde vært det nå, hadde han båret henne rundt i hele huset i et opptog, så glad er han.
-
Georg Brandes holder et foredrag København om Henrik Ibsen og hans samtidsdramaer. Flere hundre mennesker har møtt opp. Etterpå er det et nachspiel i et leid lokale på Skt. Annæ Plads. Her hylles Brandes og den nye tidens filosofi, og man synger seks sanger som er diktet for begivenheten. Det er et paradoks at det for det meste har vært litt eldre akademikere og fine fruer som har møtt opp på Brandes' forelesninger, ikke først og fremst studenter.
-
Amalie Müller har tilbrakt noen dager på Hamar, byen hennes bror Ludvig har fått et så nært forhold til. Hun er på vei til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Her på Hamar bor også hennes kjære lærer fra Bergen, Ole Elias Holck. Han skrev hun lange brev til den gangen hun som ung kapteinsfrue på jordomseiling var fortvilet og kjempet med troen. Holck var en stor støtte for henne. Nå er han en viktig skolemann på Hamar.
-
En ung engelskmann, William Archer, ankommer Roma for å tilbringe vinteren der. Han er en stor beundrer av Henrik Ibsen, og håper å treffe ham personlig. Williams skotske bestefar har i sin tid slått seg ned i Larvik, og William har på besøk der lært seg perfekt norsk. For fem år siden så han Edvard Grieg og Henrik Ibsens Peer Gynt i Kristiania, og siden det har han tumlet med tanken om å oversette Ibsen. For et års tid siden lykkes han i å få satt opp Samfundets støtter i London (15. desember 1880).
-
Vincent van Gogh forelsker seg denne sommeren dypt i sin kusine Kee Vos. Hun er enke, 35 år gammel, og har bodd i prestegården hos foreldrene hans denne sommeren. Hun lar det aldri være noen tvil om at hun på ingen måte gjengjelder følelsene hans, og at hun heller ikke kommer til å gjøre det fremtiden.
Men det får ikke Vincent til å miste motet; han insisterer hardnakket på at han kommer til å fortsette å elske henne så lenge at hun til slutt ville måtte begynne å elske ham tilbake.
-
Alexander Kielland skriver til John Paulsen fra København og takker for boken Dorothea, som han har fått tilsendt. Kielland har nettopp kommet tilbake fra en reise ved Vesterhavet, og der har han lest boken. Den har handlingen lagt til Bergen, og han mener å gjekjenne flere av personene i dem, selv om han selv kun har overflatisk kjennskap til de begrenske forholdene. I brevet skriver han nokså belærende til Paulsen om hvordan man bør forholde seg til levende modeller. Det er ikke til å unngå at folk kommer til å kjenne seg igjen, når forholdene er små.
-
Marie Andersen, som om mange år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, blir født i Elverum. Foreldrene har vært gift i tre år nå, Marie er deres første barn, fødselen skjer i privaten over butikken de driver i Leiret, en fetevarehandel.
Moren hennes, Gjertrud Romundstad, en lærerutdannet bondedatter fra Nordmøre. Hun er 23 år gammel og har et nærmest gammeltestamentlig livssyn, hun forakter den glade kristendommen. Hun skal etter hvert komme til å føde ni barn til, åtte av dem skal komme til å vokse opp.
Gjertruds livsmotto er at «Gud ser vi klarest gjennom tårer».
-
Henrik Ibsen, som nettopp er ferdig med Gengangere, skriver til sin forlegger Hegel i København at han nå har vendt tilbake til det stykket som han måtte legge til side til fordel for Gengangere, som så sterkt presset på den gangen, og opptok all hans interesse. Det nye stykket er et lystspill i fire akter, kan han fortelle.
-
Kristofer Janson ordineres som prest i The Third Unitarian Church of Chicago. Han skal siden tenke på dette som en av de største dagene i sitt liv. Men mange i det skandinaviske religiøse miljøet i Midtvesten er skeptiske til unitarismen, som de anser som fritenkeri.
-
Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.
For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.
-
Friederich Nietzsche er tilstede ved en oppførelse av Bizets Carmen i Geneve.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Kielland og er vilt begeistret for hans roman Else. Han syns den er et bilde. Han gråt som en unge da han leste den, fordi den er så fylt av Kiellands hjertelag. Hver ord har aktualitet. Han gir noe av dette som Zola ikke gir, fordi han gir for mye. Prosavidløftighetens påtengende realisme kveler ikke det som er saken ved selv å få hele oppmerksomheten. Og det er bra!
-
Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.
-
Christian Krohg og Frits Thaulow får sine første elever på maleskolen; Signe Scheel og Helene Gundersen. Neste vinter kommer de til å få sine første mannlige elever. Blant dem kommer Edvard Munch til å være.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Knut Hamsun deklamerer Ibsens Terje Vigen under et julesleskap i Aust-Torpa med en intensitet så foramingen blir rørt til tårer. Han blir invitert av sin venn Nils Frøsland til å feire jul hos ham.
I Gjøvik har han hørt Bjørnson og Kristofer Janson tale i Gjøvik om Amerika, og han ser for seg at han selv også kan reise dit. Vennene støtter ham.
Bjørnson skaffer ham et anbefalingsbrev til en professor i Madison, og Frøsland gir ham penger til reisen. Men professor Rasmus B. Anderson skal imidlertid vise seg å ha liten sans for Hamsuns høytravende planer.
-
Edvard Brandes utgir boken Fremmed skuespilkunst, som inneholder en lang anmeldelse av teaterlivet i Kristiania. Her utfolder han sitt dramaturgiske program.
-
Kristofer Janson ankommer Minneapolis for å ta fatt på arbeidet med å organisere unitarmenigheter. Han appellerer til alle skandinaver som ikke kan akseptere den ortodokse kirkens dogmer, men som heller ikke kunne oppgi kristendommen. Han mener at luteranske prester er blitt tyranner, og kan ikke lenge arbeide for staskirken. Han respekterer alle trosformer, men anser Bibelen som nedskrevet av mennesker som er preget av sin tid. Og han tror ikke på helvete, selv om han mener at synd blir straffet med mental og fysisk lidelse, i som et resultat av naturlovene.
-
Frits Tahulows mor Nina (Født Nicoline Lovise Munch), som er seksti år i år, og som mistet sin mann, apotekeren Harald Thaulow i mars, skriver til sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson om planene som Frits og hans danske kone Ingeborg har for de kommende månedene:
De har vært hjemme hos henne i en uke nå, det har vært herlig å ha dem på besøk. Men nå vil Frits, som nå er 34 år gammel, ta med familien til Kragerø. Han er svært opptatt av de mange fine motivene der, og han vil arbeide med å lære seg å male snø.
-
Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.
Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.
-
Amalie Müller har lest Ibsens Gengangere. Stykket har så inntrykk på henne at hun blir syk og må gå til sengs, skriver hun i et brev til Ernst Sars. Det berører nettopp en tematikk hun selv har forsøkt å få form på i Fredrikshald.
-
Vincent van Gogh er tilbake i foreldrenes hjem på prestegården etter oppholdet i Den Haag. Han er full av nye planer nå, blant annet vil han finne seg et større atelier i nærheten.
Etter noen dager kommer det imidlertid til en voldsom krangel mellom ham og faren.Vincent slynger blant annet ut at han aldri vil ha noe mer med troen å gjøre. Han føler at når han forteller faren noe, blir det bare til tomt prat for ham, og dette gjelder ikke mindre for moren; han syns i det hele tatt at foreldrenes prekener og tanker om Gud, andre mennesker, moral og dyd er nesten bare tullprat.
-
Bertha Pappenheim er denne juleuken svært agitert. Hver kveld, når Breuer hypnotiserer henne, i stedet for å fortelle ham om nye og opprivende ting som hun har opplevd, slik at han kan hjelpe henne med å kvitte seg med dem, forteller hun om det som skjedde i julen for ett år siden, da hun hadde spesielt mange angstfylte opplevelser. Når lege og pasient sammen har gått gjennom disse årsgamle hendelsene, opplever en markert lettelse i sinnstilstanden.
