Fra dato

Til dato

  • John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som er både er glad i og stolt av.

  • Amalies oversettelse av Charles Waites Hvorfra stammer miraklerne i Det ny Testamente? blir utgitt i Kristiania. Den kommer på dansk samme år. Men hennes navn nevnes ikke i boken-dette fremstår helt og holdent som Bjørnsons verk.

  • Edvard Munch leier atelier i "Pultosten", Stortingsplass 7. Denne vinteren maler han også et portrett av sin yngre bror Andreas, seksten år gammel, som sitter og leser på en stol ved vinduet.

    De to brødrene har et nært forhold. De deler rom hjemme i leiligheten på Fossveien 7. Det er Andreas blir ansette som den helsemessige mest robuste av de to brødrene.

  • Edvard Brandes stykke Gyngende grund har premiere på det kgl Teater. En av hovedpersonene har sterke likhetstrekk med Sophus Schandorph, og publikum må gi seg over.

  • Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.

  • Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalies viktigste støttespillere i arbeidet med Constance Ring.

  • Paul Gauguin forteller Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år. HAn er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.

  • Amalie skriver til Erik: P. har siddet her et par timers tid. Han kom netop som jeg var kommen ind fra middagsbordet for at ta'e min halve times siesta i skumringen med lyset fra sprinklerne i den runde lille kakkelovn. Han fik kaffe og en cigarette, og jeg til gjengæld en ustanselig masse snak. Den smule lovsang i brevet til dig, var da ikke noget at bli'e bestukket af. Da har han gjort det ganske anderledes grundig ved mange forskjellige leiligheder.

  • Amalie har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør.

  • Friedrich Nietzsche er på hvileløs reise etter at det har gått opp for ham at han er forlatt av Paul Reé og Lou Salomé. Han er i dårlig form: ulykkelig, såret og paranoid.

    Han slår seg til slutt ned i Rapallo ved Portofino-halvøya, her har han utsikt over det liguriske havet og kan dyrke ensomheten på sine spaserturer. Han blir værende her til februar 1883.

    Det er nå han unnfanger første del av verket Slik talte Zarathustra. Her får han også beskjed om at Georg Brandes er blitt klar over hans forfatterskap, og det er en stor oppmuntring.

  • Erik har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt. Han kjøper boken i julegave til Amalie, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!

  • Erik skriver til Amalie at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten. Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer. Han er lei seg for at Amalie har reagert så voldsomt på det han i sitt brev for noen dager siden har skrevet om Gunnar Heibergs horebesøk, og han er dessuten selv opprørt over det folk sladrer om hans eget Don Juaneri.

  • Amalie har nettopp hatt Frits Thaulow på besøk. Han oppførte seg som et ulykkelig forelsket menneske, og sa at neste gang han kom til København, vill han få folk til å tro at Amalie og han var forelsket i hverandre. Amalie legger imidlertid ikke så stor vekt på det han sier. Hun syns han har ene ubehagelig tendens til å få folk til å fortelle intime ting om seg selv, han har en spesiell teknikk med å late som om han vet mer enn han vet om en person, og så får han tak i enda mer. Etterpå sitter han oppe hos henne og klukker og ler over dem han har narret og det han har funnet ut.

  • Amalie har vært i bursdagsselskap og drukket dårlig champagne, og har siden sittet i mange timer med en sypike for å få noen kjoler ferdige. Hun skriver til Erik og trygler ham om å ikke være sint på henne. Hun lurer på om han kanskje er langsint. Hun skriver til Erik om hvordan hun føler antipati for Georg Brandes. Hun har lest et brev han har skrevet til redaktør Thommessen, der han beklager seg over hvordan han blir omtalt i Norge. Hun syns han syter for mye. I all sin storhet er han faktisk litt liten. Han er mindre enn hva en av dem kunne være, og det er fordi han er jøde.

  • Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet. Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.

  • Edvard Brandes reiser til Paris, forteller Erik i et brev til Amalie. Han har utgitt teaterstykket Et besøk, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt. Brandes har gitt ham en slags unnskyldning.

  • Amalie planlegger hvordan hun skal komme seg til Göteborg for å treffe Erik i hemmelighet. Hun undersøker togtider. Det går bare ett tog om dagen. Det går fra Kristiania halv syv om morgenen, og er i Göteborg 19.20.

  • Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen. Han avslutter vennskapet.

  • Friedrich Nietzsche skriver til sin venn Overbeck at dersom han ikke klarer å finne opp en alkymi-kunst som kan skape gull av all den dritten som han å opplever for tiden, så er han fortapt.

  • Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.

    Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at hun syns ikke det er lenge siden hun var liten pike. Men snart skal hun fylle seksten.