Dato
1886

Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden. Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg. Vi følger tankene og følelsene til en av dem. i løpet av romanen går han i hundene.Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar. Daniel har giftet seg med en kvinne for pengenes skyld, og er ferdig utdannet teolog. Konen hans  er ulykkelig fordi han ikke er glad i henne. Studenten innleder et seksuelt forhold til tjenestejenta i dette huset, og til å begynne med virker den erotiske og gledesfylte kjærligheten sterkt forløsende på ham; han blir rent ut sagt glad av det. Men noe mer forpliktende forhold til jenta vil han ikke ha -- han har høyere ambisjoner.Så blir hun gravid og føder et barn, blir kastet ut fra arbeidsgiveren sin og ender i noe som minner om et horehus. Hun mister barnet. Det blir studentenen lettet når han får høre. Hun får hjelp av en ung mann som er kritisk til hele ekteskapsinstitusjonen, og ser for seg at at unge folk heller bør leve sammen fordi de vil det selv. Denne ambisjonen forsøker han å leve ut selv med  kjæreste sin, men det er vanskelig, og det ender med at de to unge gifter seg likevel.Romanen er i det hele tatt full av unge mennesker som forsøker å finne ut av hvordan de skal håndtere og regulere forholdet mellom kjønnene. Ekteskapet ser til syvende og sist ut til å være den beste løsningen, til tross for at den holder unge menn borte fra lovlig seksualliv i de viktgiste ungdomsårene, og dermed driver dem inn i seksuelle forhold til fattige unge jenter.Erotikken i seg selv blir i romanen imidlertid fremstilt som noe sterkt og positivt som det vil være latterlig å tro at man kan mane vekk eller fortie.Garborg er skuffet og indignert over at bokens hans ikke blir beslaglagt, slik som Jægers og Krohgs romaner er blitt. Han syns hans egen roman er minst like radikal i krtikken av samfunnsordningene som deres er, og kan ikke forstå hvorfor ikke han skal få lide samme skjebne.En liten trøst er det at rektoren ved Kristiansands kateralskole sørger for at romanen blir brent.Også Kristofer Janson misliker boka. Han skriver at han får lyst til å pryle disse mannfolkene den gandler om.Amalie Skram, derimot, er svært begeistret for boka, og takker varmt for den til sin venn Garborg. De to forstår hverandre. Begge forsøker på sitt vis å finne ut av hvordan dette med seksualiteten og forholdet mellom kvinner og menn egentlig fungerer.Garborgs roman skal etter hvert kommer til å bli regnet som en av de første naturalistiske romanene. Den plasserer seg midt i den pågående moraldebatten.Ragna Nielsen synes ikke om boken, men Kitty Kielland er svært begeistret. Hun er levende opptatt av både boken og forfatteren, det sladres på byen om at hun og Garborg har inngått hemmelig ektestand. Men Kitty bryr seg ikke om ryktene, og hun ber Arne om å ikke bry seg om dem, han heller.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Sørbø, J. I. (2015). Arne Garborg: frå bleike myr til alveland. Oslo, Samlaget. s. 133Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo: Aschehoug. s. 143ogGamle Kristiania Arbeidersamfund i Torggata 14. Arbaks fotosamling, Arbeidersamfundets arkiv og bibliotek. Digitalt museum.https://digitaltmuseum.no/021017027332/oslo-arbeidersamfunn-gamle-kristiania-arbeidersamfund-i-torggata-14-med?aq=text%3A%22kristiania%22%2C%22arbeidersamfund%22&i=5