Helene Sandberg

Gaustad Sindsygeasyl står endelig klar til å ta imot sine første pasienter. Sykehuset er Norges første statlige asyl, og fremstår som svært moderne og nytenkende både hva arkitektur og behandlingsmetoder angår.

Spesialistene mener de hadde funnet en effektiv behandling mot sinnssykdom. I sykehusets reglement heter det at ingen skal bli på Gaustad lenger enn to år.

Like før åpningen sender direktør Ole Rømer Aagaard Sandberg, som skal komme til å bi en viktig mann for Amalie Müller når hun blir innlagt her i 1877, ut følgende oppfordring:

Frits og Ingeborg Thaulow ser ut til å ha funnet sammen igjen etter problemene i ekteskapet, men det har gått hardt ut over familierelasjonene. Amalie Müller, om er god venn med begge ektefeler, skriver til sin venninne Helene Sandberg:

«Thaulows ser jeg skjældent for tiden. Det har været så trist med Fritz og Ingeborg som havde lundet på at de skulde skilles; nu er det dog drevet over, og alt bliver ved det gamle. Pylle har taget sig det meget nær; hun ser klein og dårlig ud. Til sommeren skal hun til Modum.»

Amalie Müller fabler om mulighetene for at hun og Erik Skram vil kunne treffe hverandre hemmelig i leiligheten hun deler med broren og sønnene deres i Kristiania til sommeren. Hun beskriver leiligheten i Nordahl Brunsgade i detalj for Erik, og fabler om hvor vidunderlig de vil kunne innrette seg der. Dersom de skal reise til Bergen sammen, blir det straks mer komplisert, for der har hun ikke vært siden hun ble innlagt på Gaustad ved sitt sammenbrudd for seks år siden. Og hun er redd for å skulle møte sin eksamann August Müller på gaten der.

Erik Skram har lange arbeidsdager på Morgenbladets kontor, der han jobber som redaksjonssekretær. De varer ofte til bortimot midnatt. I kveld sitter det et par kamerater og venter på ham, de vil ha ham med ut på byen. Erik er ikke hjemme i leiligheten før i totiden om natten. Da har han en drøm som han skriver ned og sender til Amalie Müller

Christian Krohg er i København og opplever å måtte fylle rollen som hanrei mellom Oda og Gunnar Heiberg.

Amalie Müller skriver om dette til sin venninne Helene Sandberg i Bergen.Hun har vondt av sin venn Christian.

Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by. Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

Bjørnstjerne Bjørnson er preget av sykdom og motgang. Han er nå 53 år gammel. Karoline lider av tiltakende døvhet, og i familien er det ufred: Karoline tar parti for sin svigerdatter Jenny Sandberg, som deres sønn Bjørn nå vil skille seg fra. Striden tar hardt på begge de to. Datteren Bergljot står på Karolines side, og Karoline reiser til Paris for å bo sammen med henne. Dette året utkommer Bjørnstjernes stykke Geografi og kjærlighed, men det møter krass kritikk. Frits Thaulow brevveksler med ham, og gir sin støtte. Frits' mor er også engasjert i debatten.

Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.

Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.

Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.