-
Amalie Müller vender i løpet av våren hjem til Bergen etter den store jordomseilingen med August og guttene.
Her, og etter hvert ute på Ask på Askøy utenfor Bergen, blir hun boende frem til 1877.
-
Magdalene Thoresen får oppført sitt stykke Inden Døre. Det har motiv fra en bergensk kjøpmannsfamilie. Dette året reiser hun igjen langs den norske vestlandskysten. Reisen resulterer i boken Billeder fra Vestkysten av Norge. Den reportasjestilen som hun bruker i boken er en ny sjanger, og skal komme til å bli populær i Norge.
-
Jonas Lie får dikterstipend og reiser med familien til Roma. Her skal de komme til å bli i tre år. I denne perioden skal han komme til å sende ut Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872), Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa (1872) og Lodsen og hans Hustru (1874). Disse bøkene inngår tydelig i Lies litterære program fra denne tiden: å gi poetiske bilder av norsk folkeliv fra ulike landsdeler.
-
Holger Drachmann er i London og skriver diktet Engelske sosialister. Han bestemmer seg for å satse på skrivingen til fordel for maleriet.
-
Harriet Backer er fra nå og frem til 1874 regelmessig elev i dameklassen ved Bergsliens malerskole i Christiania. Det er nå ønsket om å utdanne seg til profesjonell malerinne begynner å ta form i henne.
Med maleriet Lille Rødhette markerer hun seg som Bergsliens dyktigste kvinnelige elev. Den realistiske fremstillingen av en eldre kvinne og en liten pike viser at hun tar sikte på portrettmaleriet.
-
Hans Christian Andersen besøker Christiania.
-
H.C. Andersen ser Ibsen Kongsemnerne i teatret i København. Denne gangen er han mildere stemt.
-
Edgar Degas får ikke vist bildene sine på Salongen i Paris. Han maler ballettpiker bak scenen, de får besøk av velholdne herrer som kjøper seksuelle tjenester av dem.
Han befinner seg helt i utkanten av kretsen av impresjonister. Det er selve bevegelsen som opptar ham; perspektivet. Han maler fra veddeløpsbanen, sirkus, kabaretsecenen, kafélivet. Han er inspirert av japanske tresnitt og fotografier, billedutsnittene hans er tilsynelatende tilfedlige.
-
Arne Garborg starter et blad for lærere, først kalt Seminaristen, senere Lærer-standens avis. Han driver bladet nesten alene i et par år, frme til han flytter til Kristiania og blir student.
Bladet skal ikk være et snevert pedagogisk metodeblad, men bidra til allmenn daning og til at læreren kan bli “en folke-lærer i og for livet” i stedet for “en abc-indbanker i kakkelovns-krogen”.
-
Alexander Kielland blir cand.jur. med middelmådig karakter (haud)
-
Amalie Müller er dypt religiøs og ber til Gud om at han må omvende Georg Brandes. Hun frykter for hans sjels frelse.
Dette kommer hun siden, når hun kommer inn i et radikalt i kirkefiendtlig miljø i Krisitania, til å skrive til Brandes i et brev, -- ikke så rent lite flørtende.
-
Oscar Wilde blir student ved Trinity College i Dublin. Han er en utmerket student, og studerer blant annet gresk. Hans vidd og talegaver blir legendariske. Samtidig utvikler han en noe narraktig dandy-manér og gjør seg til talsmann for «L'art pour l'art». Han er sterkt påvirket av Ruskin og Pater, av prerafaelittene og symbolistene.
-
Amalie Müller er i Valencia. Hun skriver brev til sin gamle lærer Holck. hun er meget bekymret for en venninne som hun har fått brev fra, og som lever i de største kvaler på grunn av en synd hun har begått som barn. (Muligens seksuell lek med andre barn.)
-
Augustine, som om fire år skal komme til å bli kjent om en av tidenes store hysterikere, går på nonneskole utenfor Paris. Her mistrives hun sterkt, men det er en trøst for henne at hun iblant kan besøke en venninne, en kvinne som er langt eldre enn henne, og som lever i et ulykkelig og voldelig ekteskap med en mann ved navn Jules. Noen ganger når hun er på besøk, blir Augustine vitne til voldsomme krangler mellom de to. Jules slår sin kone, og trekker henne rundt etter håret.
-
Amalie Müller skriver til sin kjære gamle lærer Holck, som hun har hatt mye kontakt med også etter at hun ikke lenger var hans elev, fra Valencia, hvor hun for tiden oppholder seg med August og hans skip.
Hun har mange religiøse tanker og anfektelser som plager henne for tiden. Hun forsøker så godt hun kan å greie ut alt for seg selv gjennom å skrive til sin gamle lærer.
-
Erik Skram, som som gutt kom ofte er kommet på besøk på herregården Marienborg, innleder et komplisert erotisk forhold til en av familiens døtre, Alice Tutein. Hun er atten år eldre enn ham, har tidligere fått et uekte barn med en maler og er derfor blitt en såkalt nydelig herre som er eldre enn henne, og som er villig til å overse hennes tidligere forhold. Erik skal siden komme til å beskrive henne som en kvinne med en ypperlig begavelse, men like fullt en fordervet kvinne, mens han selv var ufordervet. Det forstår hun.
-
Bjørnstjerne Bjørnson starter en journalistisk bigeskjeft med å holde foredrag og taler rundt omkring i Norge. Han reiser også i nabolandene, og vinner snart et stort ry som taler, foredragsholder og oppleser. Det gleder ham stort å erfare at hans diktning er kjent og avholdt.
-
Henriette Steen er tilbake i København fra Als, hvor hun har vært lærerinne i fire år. Hun får lærerinnejobb i en kommunal skole i København. Hun er varmt engasjert i forholdene til arbeiderbarna. Hun er 30 år gammel.
-
August Strindberg skriver sin kandidatuppsats i Uppsala. Her skriver han om Kierkegaards Enten-Eller, og argumentene mot en estetisk livsholdning. Det alvoret som Kierkegaard krever, ryster ham til margen.
-
Søren Krøyer debuterer som maler ved Charlottenborgs vårutstilling med et portrettmaleri av studiekameraten Frantz Schwartz.
-
Victoria Benedictsson (Bruzelius) begynner å korrespondere med Christian Beendictsson, som tidligere har fridd til henne. De forlover seg hemmelig den 6. mars.
-
Georg Brandes, ligger syk og motløs på et sykehus i Roma. Men så får han en oppildnende brev fra Henrik Ibsen, som mener at det er Georg som skal gå i spissen for menneskeåndens revoltering.
Georg blir svært oppildnet, og skriver et dikt tilbake til Ibsen om dette temaet, hvor han ivrig påtar seg oppgaven. Han vil få menneskeånden til å forandre seg, skriver han.
-
Det andre tyske riket erklæres, og og William den første blir kronet som keiser.
-
Tyskland erklærer seg som samlet til ett rike. Kong Ludvig II av Bayern har sendt et brev der han ber den prøyssiske kong Wilhelm om å stille seg i spissen for et samlet tysk rike. Wilhelm går med på å stille som tysk keiser. En improvisert seremoni blir gjort i stand i speilsalen i Versailes utenfor Paris, hvor de tyske styrkene har hatt sitt hovedkvarter i slottet under beleiringen av Paris. Her blir Wilhelm i dag proklamert som keiser.
-
I Paris, som har vært under tysk beleiring siden i høst, er matlagrene nå slutt. Byen har etter kommando fra Bismarck vært utsatt for en omfattende bombardement fra det tyske artilleriet. Rundt 12 000 granater er blitt skutt inn i byen gjennom 23 netter i den hensikt å bryte den franske kampmoralen. Rundt 400 mennesker er blitt drept eller savnet, og siden det er slutt på maten, overgir byen seg i dag. Det blir sluttet våpenhvile mellom franskmennene og prøysserne.
