-
Paul Gauguin forteller sin kone Mette at han kommer til å ta et års fri fra jobben som finansmann for å male. Han forsikrer henne om at han har lagt seg opp nok penger til at familien kan leve godt dette året, og at sjefen hans kommer til å holde stillingen i bankfirmaet åpent for ham i ett år.
Han er overbevist om at han innen den tid kommer til å ha slått gjennom som kunstner.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram i København:
-
Ragna Nielsen reiser med sin mann fra Tromsø til Paris. Hennes mor, Vilhelmine Ulman, og hennes kusine, Mathilde Schjøtt, er blant Amalie Müllers viktigste støttespillere i arbeidet med det som skal bli debutromanen Constance Ring.
-
Amalie Müllers oversettelse av teologen Charles Waites Hvorfra stammer miraklerne i Det ny Testamente? blir utgitt i Kristiania. Den kommer på dansk samme år. Men hennes navn nevnes ikke i boken - dette fremstår helt og holdent som Bjørnstjerne Bjørnsons verk.
-
Friedrich Nietzsche er på hvileløs reise etter at det har gått opp for ham at han er forlatt av Paul Reé og Lou Salomé. Han er i dårlig form: ulykkelig, såret og paranoid.
Han slår seg til slutt ned i Rapallo ved Portofino-halvøya, her har han utsikt over det liguriske havet og kan dyrke ensomheten på sine spaserturer. Han blir værende her til februar 1883.
Det er nå han unnfanger første del av verket Slik talte Zarathustra. Her får han også beskjed om at Georg Brandes er blitt klar over hans forfatterskap, og det er en stor oppmuntring.
-
Amalie Müller, som for tiden har bergenseren John Paulsen på besøk, og også Arne Garborg, som er hennes gode venn og ikke det spor mannfolkaktig (som hun lettet skriver), har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik i København at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen Doktor Stockmann er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør. Hun mener bestemt at modellen må være Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver:
-
Edvard Munch leier atelier i "Pultosten", Stortingsplass 7. Denne vinteren maler han også et portrett av sin yngre bror Andreas, seksten år gammel, som sitter og leser på en stol ved vinduet.
De to brødrene har et nært forhold. De deler rom hjemme i leiligheten på Fossveien 7. Det er Andreas blir ansette som den helsemessige mest robuste av de to brødrene.
-
John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.
Amalie skriver til Erik:
-
Edvard Brandes stykke Gyngende Grund har premiere på det kgl Teater. En av hovedpersonene har sterke likhetstrekk med Sophus Schandorph. Publikum må gi seg over.
-
Erik Skram har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt.
Han kjøper boken i julegave til Amalie Müller, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Amalie Müller har nettopp hatt Frits Thaulow på besøk. Han oppførte seg som et ulykkelig forelsket menneske, og sa at neste gang han kom til København, ville han få folk til å tro at Amalie og han var forelsket i hverandre, skriver hun til elskede Erik Skram.
-
Amalie Müller skriver i et av sine mange brev til Erik Skram i København at hun har diskutert Ibsens En folkefiende med Ernst Sars. Hun har fått ham til å endre mening om stykket, skriver hun:
-
Amalie Müller har vært i bursdagsselskap og drukket dårlig champagne, og har siden sittet i mange timer med en sypike for å få noen kjoler ferdige. Hun skriver til Erik og trygler ham om å ikke være sint på henne. Hun lurer på om han kanskje er langsint.
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet.
Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen, kan han fortelle. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.
-
Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.
Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.
-
Hun skriver blant annet: "Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.
-
Amalie Müller planlegger hvordan hun skal komme seg til Göteborg for å treffe Erik i hemmelighet. Hun undersøker togtider, forteller hun Erik i brev. Det går bare ett tog om dagen: har hun funnet ut. Det går fra Kristiania halv syv om morgenen, og er i Göteborg 19.20. Det blir en lang reise, men hun er fast bestemt på å gjennomføre den. Spørsmålet er bare hva hun skal gjøre med guttene sine i julen.
-
Alexander Kielland skriver et dypt refsende brev til Holger Drachmann, som har sendt ham sin nye bok. Han er dypt rystet og sjokkert over hvor dypt Drachmann har sunket, og tar på det sterkeste avstand mot alt Drachmann nå står for. Det gjør også Beate, hans kone. han aner ikke hva han skal gjøre med Drachmanns julehilsen, skriver han i et brev. Han avslutter med dette vennskapet.
-
Friedrich Nietzsche skriver til sin venn Overbeck at dersom han ikke klarer å finne opp en alkymi-kunst som kan skape gull av all den dritten som han å opplever for tiden, så er han fortapt.
-
Amalie møter Erik Skram i Göteborg. Møtet har vært planlagt lenge og har foregått i største hemmelighet; hun er livredd for å bli oppdaget, og hun har venner og beilere overalt som følger alt hun foretar seg med argusøyne. Hun setter igjen sønnene Ludvig og Jakob hos broren og moren i Fredrikshald, og reiser videre sørover mot Sverige med jernbanen.
Erik har kommet nordover fra København med damskip og jernbane. Begge er svært oppspilte og svært nervøse; Erik vet at Amalie i utgnagspunktet føler avsky ved alt seksuelt.
-
Laura Munch skriver i dagboken sin at hun syns ikke det er lenge siden hun var liten pike. Men snart skal hun fylle seksten.
