-
Gunnar Heiberg har skrevet ferdig det teaterstykket som etter hvert skal bli hetende tante Ulrikke. Han sender det til Edvard Brandes. Brandes kritiserer det temmelig sterkt, og etter et par måneder skriver Heiberg tilbake, et langt brev der han forsvarer stykket sitt scene for scene. Han skriver ikke naturalistisk skriver han, men interesserer seg for de hyppige gjentakelser, misforståelser og feiltakelser som gjør en scene interessant.
-
Edvard Munch er med på kunstnerkarneval i Sirkus Schumanns bygning på Kontraskjæret i Kristiania. Han har vært med og dekorere lokalet, og det har skaffet ham fribilletter til karnevalet.
Han og søstrene står foran inngangen og ser de maskerte ankomme. Siden bivåner de det hele fra galleriet.
Edvard er utkledt som ridder. Han er nitten år gammel nå.
-
Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.
-
Paul Rée har hatt et inspirerende samvær med Nietzsche i Genova. Nå bryter han opp og drar videre sørover. Men ikke til Roma, som planlagt; han havner i Monte Carlo, der han i løpet av en kveld eller to spiller bort alle pengene sine.
Å reise tilbake til Nietzsche, som tidligere har hjulpet ham med å komme vekk fra det farlige casino-spillet, vil være for pinlig, så han låner penger til reisen til Roma og klager sin nød til den alltid hjelpsomme Malwida von Meysenburg, som han kjenner fra et opphold i Sorrento i 1776.
-
Siri von Essen har endelig fått jobb igjen som skuespiller. Hun spiller på Nya Teatern i Helsingfors, der hun blir rost for sin skuespillerprestasjon. Hun er borte fra familien i fire uker, mens August og barna er på Kymmendö. August savner henne, og sender et telegram om at han er alvorlig syk. Hun styrter hjem. Men syk er August riktignok ikke. Han vil bare ha henne hjem.
-
Paul Gauguin er med på den syvende impresjonistutstillingen i Paris.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes fra København. Han sitter fordypet i arbeidet med romanen Skipper Worse, kan han fortelle. Og han har nettopp lest J.P Jacobsens Presten i Bergamo og Bjørnsons Støv, og er meget begeistret for begge.
-
Georg Brandes skriver til Amalie Müller i Kristiania og forsikrer henne om at de to brevene hun har sendt ham, har voldt ham stor glede. Det har gjort hans hjerte godt at hun har hatt sånn glede av boken han har skrevet. Han innrømmer at han mye heller ville ha snakket med henne enn skrive til henne, uimotståelig som hun er. Men med den store avstanden som fins mellom dem, må et brev være et surrogat, skriver han.
-
Henrik Ibsen er frustrert etter de mange angrepene og kritiske bemerkningene som har kommet i forbindelse med utgivelsen av Gengangere. Men han føler seg trygg på at han, i motsetning til kritikerne, har fremtiden foran seg.
-
Friedrich Nietzche, som har mottatt Paul Reés begeistrede brev om Lou Salomé, skriver friskt og opplagt tilbake at denne kvinnen kan han gjerne tenke seg å bli kjent med. Han ber sin venn hilse russerinnen fra ham og si at han har stor tro på sjeler som henne, ja, han går nesten på rov etter dem, hevder han.
For å gjøre det klart at han ikke går med planer om å gifte seg, understreker han imidlertid at han de neste ti årene vil komme til å være svært opptatt med sitt arbeid, så han har i høyden tid til en toårig ekteskap, skriver han muntert.
-
Alexander Kielland skriver fra København til John Paulsen i Kristiania. Han har nettopp hatt Georg Brandes på besøk, kan han fortelle, men han har alltid mislikt å gå på forelesninger. De minner ham om hans mislykkede studenttid. Han har forstått at Camilla Collett hevder å kjenne igjen forholdet mellom henne selv og Welhaven i Paulsens siste bok, og minner Paulsen på at en forfatter må være forsiktig når han bruker levende modeller; i det ytre må man gjøre dem så forskjellige fra virkelighetens personer som mulig.
-
Victoria Benedictsson, som nå er 32 år gammel, gjør et notat i dagboken sin om hvor umulig det er å nedtegne noe etter naturen slik man har sett det for sine egne øyne. Det som det i virkeligheten kun er en persons blikk som har uttrykt, må i en novelle uttrykkes med ord for at skildringen ikke skal bli for kjedelig og intetsigende, har hun merket seg.
Dersom personene med ord sier det hun har lest i et menneskeøye, da blir tegningen sann, uavhengig av hvilken for, den har, legger hun merke til.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Edvard Grieg har nå hatt to slitsomme, men suksessrike arbeidsår i "Harmonien" i Bergen. Nå er imidlertid helsen blitt dårligere, og Edvard og Nina reiser på kuropphold til det fasjonable Karlsbad i Böhmen, der stedets berømte kildevann skal kurere både dårlige mager og de fleste andre plager.
Men ikke noe kuropphold, om aldri så anerkjent, kan måle seg med helseboten i Hardangers friske luft, syns Edvard. Sommeren tilbringer han og Nina igjen i Lofthus, og i "Komposten" begynner arbeidet med den store cellosonaten, som senere skal komme til å bli tilegnet Edvards bror John.
-
Carl Fredrik Hill blir ikke bedre på Sct. Hans Hospital i Roskilde, og flyttes hjem til sykehuset i Lund. Han beskrives som likegyldig, og ligger hele dagen på sofaen og tegner, uten å bry seg om omgivelsene.
Han er imidlertid forarget på familien, som han mener er ansvarlige for at han er innestengt på denne måten.
-
Arne Garborgs treffer Frits Thaulow og Motlke Moe ombord på skipet Dronningen på vei til Kristiania. Moe er på sørgeferd, han følger kisten med sin døde far, eventyrsamleren Jørgen Moe.
-
Bertha Pappenheim, som er Jospeh Breuers pasient, begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.
-
Victoria Benedictsson har hatt besøk av den berømte kloke konen Lundakvinnan. Fru Elna Hansson. Hun har fått beskjed om å holde seg i ro over sommeren.
Dette er en kvinne som også Amalie Skram i København skal komme til å oppsøke for å søke lindring for sitt vonde ben.
-
Georg Brandes skriver et brev til Amalie Müller i Kristiania og takker for fotografiet hun har sendt ham. Han hadde riktignok ikke bedt om noe bilde, for han er vanligvis tilbakeholden med å be om slikt, understreker han. Men han er svært glad for å ha et slikt minne om henne, selv om hun naturligvis er langt vakrere i virkeligheten enn på bildet. Hvordan skulle noe bilde kunne gjengi hennes vakre øynes glans, spør han.
-
Victoria Benedictsson, som har begynt å føre dagbok, tilegner den sitt eget Alter Ego. Men hun understreker at dagboken kun inneholder slurv, siden hun av forsiktighetshensyn må ødelegge det hun har skrevet som er ordentlig utført. Slurv og ufullkommenheter gjør at det som står i boken antakelig kommer til å være ubegripelig for andre enn henne selv, understreker hun på bokens første sider.
-
Frits Thaulow skriver brev fra Kristiania til sin venn, den svenske kunstkritikeren og litteraturhistorikeren Karl Warburg, som han har besøkt i Gøteborg året før. Warburg har invitert ham til Paris for å overvære Salonen, som åpner i mai, med Frits syns ikke han kan reise nedover nå, siden han skal ta med familien til sydligere strøk til høsten allerede. Dessuten er han svært glad i den norske våren, som nå er på full fremmarsj. Løvet spretter, og alt blir så malerisk og fargerikt, det ville være synd å reise fra dette nå.
-
Edvard Brandes driver for tiden en krevende dobbeltflørt med Frits Thaulows kone og søster på samme tid. Nini Thaulow er gift med Ingeborgs bror Johan Henry Theodor Gad, som Edvard har truffet og forelsket seg i på sine besøk i Kristiania i april og oktober 1880.
I dag skriver han brev til Ingeborg Thaulow, som nå er tilbake i Kristiania fra Kragerø sammen med Frits og barna.
Han skriver:
-
Friedrich Nietzsche møter opp hos Malwida von Meysenburg i Roma for å treffe sin venn Paul Reé og Lou Salomé, som han nå har store forventninger til. De er ikke hjemme, men han får beskjed om at Lou og Paul er i Peterskirken. Her finner han dem: Paul har slått seg ned i en skriftestol der det faller et vakkert lys for å arbeide med sine notater og utkast. Lou leser en medbrakt bok.
-
Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) skriver en lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt blant teaterpublikummere, lesere og kritikere i det siste. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.
Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.
-
Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S
Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.
-
Gunnar Heiberg flytter til København. Her skal han komme til å bo i over et år. Han får bo hos sin mors søster Othilie Hansen, som er gift med byens borgermester. Heiberg lever et ganske annerledes liv enn dem, og omgir seg med kunstnere og forfattere og journalister. Men ekteparet er ytterst tolerante, og de kommer godt overens.
Han går mye på teater, arbeider på Tante Ulrikke, og blir kjent med Erik Skram og hans krets. De hjelper ham med å finne forlegger til stykket.
-
Kristofer Janson er tilbake på Fana prestegård ved Bergen, der Drude og barna er på en lang avskjedsvisitt før de skal flytte til Amerika. Drudes far er sogneprest på den praktfulle prestegården, og bor der med sine to ugifte døtre Kitty og Dina. Familien til Kristoffer og Drude bor i et hus en halvtimes spasertur fra prestegården.
-
I København har man etter hvert kommet til at det er for galt at en kapasitet som Georg Brandes må leve i eksil. En anonym krets bestemmer seg for å tilby ham en årslønn i ti år på 4000 kroner hvis han er villig til å komme hjem og bosette seg i København og fortsette sine forelesninger der. Georg har vært innviklet i en stormfull kjærlighetsaffære med skuespillerinnen Lulu, så både for ham og for konen Gerda er det en lettelse å kunne forlate Berlin. Ekteskapet deres har imidlertid utviklet seg til å bli en ren krig.
-
Friedrich Nietzsche og hans venner Paul Reé og Lou Salomé har gjort en utflukt til Orta-sjøen i det nordvestlige Italia. En av de første dagene gjør Nietzsche og Lou en utflukt sammen til det nærliggende Monte Sacro. Her slår de seg ned og lar tiden fare, og er svært forsinket når de kommer tilbake. Lous mor er rasende, og Reé lar sin sjalusi få fullt utløp.
Når Lou siden skal bli spurt om hun kysset Nietzsche på Monte Sacro, skal hun med et smil komme til å svare at hun ikke husker. Ikke lenge etter skiller selskapet lag, men avtaler å møtes igjen i Luzern.
-
I København grunnlegges Studentersamfundet i et møte i huset på hjørnet av Højbro Plads og Gammel Strand. De velger et navn som tilsvarer navnet på studentforeningen i Kristiania, og på samme måte som den norske foreningen knytter de seg til den mest frisinnede delen av Venstre. Kvinnelige studenter blir også invitert inn som medlemmer.
De skaffer seg noen lurvete lokaler i Badstuestræde, og her bygges det etter hvert opp et sterkt faglig fellesskap og kampvilje mot Højres stadig strammere politikk.
-
Bergen moralvernforening bli stiftet. Foreningens mål er å bekjempe prostitusjon og høyne sedeligheten
-
Nina Grieg får sitt portrett tegnet av sin venn Franz von Lehnbach. Det er et intenst og inntrengende portrett som siden skal komme til å bli skadet - og så restaurert. Til slutt skal det komme til å ende i Bergens offentlige bibliotek.
-
Amalies Müllers skillsmissebevilling fra August Müller utstedes. Loven har forlangt minst tre års separasjonstid. Etter en stund mister Amalie bevillingen, -- hun kan rett og slett ikke finne den i papirene sine. Dette kommer til å bli et problem når hun om et par år skal gifte seg med Erik Skram i København.
-
Friedrich Nietzsche slår seg sammen med Lou Andreas-Salomé og Paul Rée. De tre reiser sammen med Lous mor gjennom Italia for å finne et sted å slå seg ned for vinteren.
-
William Archer forlater Roma og det skandinaviske miljøet rundt Henrik Ibsen, som han etter hvert er blitt godt kjent med, og reiser tilbake til England. Når engelskmannen nå forsvinner er det stort sett skandinaver Ibsen omgås: Dramatikeren Gunnar Heiberg, billedhuggeren Stephan Sinding, arkeologistudenten Ingvald Undset, -- som om en uke kommer til å bli far til det lille jentebarnet Sigrid, som etter hvert kommer til å bli forfatteren Sigrid Undset.
-
Victoria Benedictsson har sendt noen små skisser til gjennomlesning i den lokale avisen Svensk Folktidning. Hun bruker pseudonymet O. Twist. Og i dag får hun positivt svar: de liker det hun skriver, og vil gjerne sette det på trykk.
-
Frits Thaulow går i spissen for et opprør blant norske malere i Kunstforeningen på et møte i Studentersamfundets sal. Den nye tiden er på vei inn i norsk billedkunst. De vil danne sin egen høstutstilling. De går i gang med arbeidet med å arrangere og samle inn penger. Frits er riktignok en skummel figur for borgerskapet på grunn av sin naturalistiske holdning til hva kunst skal være, men men sin joviale og slagferdige fremtoning er han også svært populær. Han blir kalt «han Fresk».Til utstillingen møter Frits blant annet med et maler av Alexandra Thaulow i kålåkeren.
-
Edvard Munch, som denne våren er atten år gammel, ankommer i dag Hamar, og drar sammen med sin venn Gerhard Falk, som er to år yngre enn ham, til Domkirkeodden, der byens borgere siden midten av 1850-tallet har hatt for vane å feire nasjonaldagen med et stort friluftarrangement. De går i prosesjon ut til Domkirkeuinene, som er i temmelig dårlig stand.
-
Ibsens sterkt omdiskuterte stykke Gengangere blir oppført for først gang i Chicago.
-
Edvard Brandes er på seiltur med Frits Tahulow og stopper i Gøteborg. Her treffer han en rekke svenske radikale kulturpersonligheter, som S. Hedlund og Karl Warburg. Disse er meget skeptiske til Strindberg, som de mener er et åndløst og sjelløst menneske som burde konsentrere seg om å elske, ikke hate.
-
Alexander Kiellands roman Skipper Worse utkommer. Den blir vel motttatt, til tross for dikterens frynsete rykte som radikaler. Handlingen er lagt til samme miljø som Garman & Worse, bare en generasjon tilbake, til annen halvdel av 1840-årene. Det er en roman om religion og kjærlighet som utspiller seg mot en bakgrunn av sjø og sild, handel og vandel. Her viderefører Kielland sitt angrep på statskirken. Opp mot denne setter han en levende legmannkristendom, personifisert i den fromme og menneskevennlige predikanten Hans Nielsen Fennefos' skikkelse.
-
Kristofer Janson og hans kone Drude tar barna med på besøk på Damsgård i Bergen, der Kristofers bror Helmich holder hus.
-
August Strindberg skriver to teaterstykker direkte for sin kone Siri von Essen: Herr Bengts hustru og Lycko-Pers resa, etter å ha fått henne til å reise hjem fra Helsingfors.
-
Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde.
-
Oda Engelhart (Lasson)s datter Sascha med Jørgen Engelhart blir født i Kristiania. Oda er 22 år gammel nå.
-
Søren Krøyer ankommer Skagen og tar inn på Brøndum Hotel. Han har ankommet med dampbåten Baldur til Fredrikshavn og videre med hesteskyss. Det plaskregner og blåser storm, de kjører i vannkanten, så nær bøgene at vannet spruter rundt hestens ben.
Han finner hotellet dårlig og med elenedige rom, og ingen andre malere er der enn Ancher. Men etter noen dager ankommer Drachmann, solen skinner igjen og Krøyer får installert seg i en hyggellig leilghet med utsikt over heden og Vesterhavet, soverom i andre etasje og malestue og dagligstue i første.
-
Karen Bjøstad, Edvard Munchs tante, skriver til ham fra Kristiania og skjenner på ham for at han så sjelden skriver hjem for tiden. Edvard er blitt atten år gamel nå, og tante venter og venter på brev, forteller hun. Hun ber ham om å ta et mønster av kameraten Bjarne Falks fotsåle. Hun har nemlig planer om å brodere et par vakre tøfler til ham. Hun vil brodere dem med silke og gull. Hvs altså Edvard er enig. Det holder at han skriver et par ord på et brevkort, skriver hun.
Hun tenker stadig på at han kunne trengt en ny dress, tilføyer hun.
-
I går ble Henrik Ibsen ferdig med sitt nye stykke, og i dag er han i gang med renskrivingen. Han regner med at renskrivingen blir klar i løpet av sommeren, som han og familien som de siste par årene vil tilbringe i Gossensass. Han skriver til sin forlegger Hegel fra Roma at han gjerne vil at det skal bekjentgjøres at stykket så å si er klart, og at det dreier seg om et lystspill i fem akter. Men han vil at tittelen En folkefiende foreløpig må holdes hemmelig.
-
Amalie Müller står på reisefot til Bergen, og planlegger hvordan hun skal få møtt Erik Skram i hemmelighet før avreise. Planen er at det kan skje hos Olaf Thommesen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller. Han syns hun er herlig og vakker og god. Og han gir henne råd i forhold til Arne Garborg, som hun har skrevet til ham om. Han syns hun skal tilby seg fra sitt rene hjerte å bli Garborgs venn.
Bjørnson setter stor pris på brevene hennes. Hun skriver ikke bare pludreri og småsnakk, forklarer han.
