-
August Strindberg skriver til Gustaf af Geijerstam og ber ham sende Ibsen et eksemplar av Till Damaskus. Han må hilse og si at han skammer seg over å ikke ha deltatt i hylningen av den store nordiske forfatteren, skriver han.
-
Laura Munch skriver et nytt brev til politimesteren i Kristiania om at hun vil be om politietterforskning på om hun har begått tyveri. Dersom hun er skyldig, vil hun ha sin straff i stedet for å gå og plages med tankene på det, og gå til grunne.
Hun kaller politilege Winge et svin og en usling som hun ikke vil ha mer med å gjøre enn høyst nødvendig. Hun setter anførselstegn ved tittelen hans.
Også senere skal hun komme til å uttrykke sin avsky for politilegen, som hun mener er en meget nærgående person, som hun vil frabe seg noe liknende fra i fremtiden.
-
Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.
Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.
-
Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje hustru, er tyve år gammel og flytter fra sin hjemby Kristiania til Paris for å studere teater.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
August Strindberg er i Lund og skriver til Gustaf af Geijerstam at han skriver på romanen Klostret, som handler om tiden i Zum Schwarzen Ferkel i Berlin, hvis innredning ga assosiasjoner til et kirkerom, med kapell og korstoler, og til ekteskapet med Frida Uhl.
Romanen kommer ikke til å bli utgitt, men Strindberg kommer siden til å omarbeide den til "Karantänmästarens Andra Berättelse" i novellesamlingen Fagervik och Skamsund.
-
Henrik Ibsen skriver til Gustaf af Geijerstam og takker for at han sendt ham Strindbergs nye bok. Han ber ham hilse Strindberg, og gjør oppmerksom på at han hans portrett hengende i sitt arbeidsværelse, og at han er levende for Ibsen gjennom sine verker, som han alltid kjøper og leser, så snart de kommer ut. Han vil imidlertid ikke skrive til Strindberg direkte, men vente til han får sjansen til å møte ham personlig.
-
Mons Monsen Alver dør etter tre-fire dagers sykdom. Nevøen Olay/Ole Oliver får ansvaret for å administrere boet inntil skiftet er gjennomført. Dette drøyer imidlertid, og skal ikke komme til å bli avsluttet før i 1904, da den siste eiendommen hans i Fargo blir solgt.
-
Den norske avisen Aftenposten bringer en notis om at "Forfatterinnen Fru Amalie Skram kommer i begynnelsen av neste uke hertil og akter for en tid å slå seg ned på Holmenkollen."
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
August Müller dør i New Orelans. Amalie Skram, han sførste kone, får beskjeden to dager senere.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har ennå ikke lest hennes Afkom, kan han fortelle. Mener hun virkelig at han frivillig skal begi seg ut i dette bergenske regnværet under hennes paraply, når han vet at regnet bare er et uendelig, grenseløst vell av tårer? Hele menneskeheten er visst blitt besverget opp for å gråte over dette stedet mellom fjellene! Nei, hun får høre innom om en to-tre måneders tid eller så. Karoline klarer det heller ikke. Amalie skal vite at hun får dem ikke med opp i Svartediket i all slags vær heller.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år , blir konfirmert i Trefoldighets kirke i Kristiania av res.kap. Joh. Jensen, som konfirmant nr. 58 med kristendomskunnskap meget godt. Foreldrene hennes er ugifte, og familien bor i Pilestredet 16.
-
Amalie Skram, som er på besøk i Kristiania fra København, har nå tatt inn på Missionshotellet. I dag skriver hun hjem til Erik i København om en forferdelig hendelse som har skjedd hennes avdøde bror Ludvig Alvers tidligere kone Lolly, som nå er gift med Sigurd Høst: Et petroleumsapparat har eksplodert i ansiktet hennes, og den brennende petroleumen sprutet opp i ansiktet og håret hennes slik at det kom i brann.
-
Amalie Skrams helse skranter i det dårlige Kristiania-vinterklimaet. Hun skriver til Erik I københavn:
"Klimatet her, den tykke, skidne Xaniatåge er for mig så aldeles forfærdelig. Aldrig har hosten og helbredet vært værre."
-
Mons Monsen Alver (som nå heter John Oliver), Amalie Skrams far, har vært død i seks uker. Nå er det bobehandling av hans nevø Ole Oliver, som under eds ansvar blir avhørt som vitne.
Han forteller at han har kjent onklene siden barndommen, og at han selv kom til Amerika for 16 år siden og har kjent han siden da, og at de har vært sammen. Han forteller også at onklene har vært gift to ganger, at han har begjært skillsmisse i Amerika, man at han ikke vet om den første konen er død.
-
Amalie er tilbake i København etter en reise til Norge. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger om hvordan Bjørnstjerne Bjørnson skjenner på henne for Afkom. Hun syns han på en måte har rett i sin kritikk, understreker han. Men at han ser for ensidig på livet.
Hun setter uendelig pris på at Irminger leser hennes romaner med slik kjærlig innlevelse som han gjør.
-
Mons Monsen Alvers død blir kunngjort for andre gang i The Fargo Forum and Daily Republican.
I Fargo har han drevet et vaskeri, og eier to mindre eiendommer sentralt i Fargo, samt noen husdyr, i alt anslått til en verdi omkring 1200 dollar.
