-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og ber om å få anmeldelsen av Kongen tilbake. Hun syns han må ha hatt den minst et år. Han må sende den ti Fredrikshald, ikke til Kristiania, for det er her hun er nå.
Hun forsikrer Bjørnson om at hun følger trofast med ham i all hans strid. Det er forferdelig at han skal bli nødt til å kjempe mot så mye idioti og fanatisme. At han virkelig gidder å svare noe av dem! Hva må han ikke gjennomgå fra sin blinde, dumme, lave samtid!
-
Albert Einstein blir født i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som inngår i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein er kjøpmann og ingeniør.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og gir ham full støtte i flaggsaken: det norske flagget må bli rent og uten unionsmerke, derom hersker det ingen tvil.
Hun har ofte hørt eldre skipskapteiner uttale seg ergelig om flagget med unionsmerket. Den gangen hadde hun ikke greie på det, og siden hun elsket Sverige, fant hun det uoppdragent. Hun hørte forresten også svenske kapteiner si det samme. Men hun forstår alt bedre nå, og hun vet i sitt innerste hjerte at Bjørnson har rett. Forresten er det visst latterlig at hun skriver dette til ham, skriver hun.
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Amalie Müller skriver nok et opphetet og totalt begeistret brev til Bjørnson. Hun elsker at han i sitt svar til henne har kalt henne søt. Hun mener han er mild som jomfru Maria.
-
Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.
Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.
-
Camilla Collett bor i Kristiania, der hun arbeider på en ny utgave av sin roman Amtmandens Døttre, som første gang kom ut i 1854/55. Romanens virkningshistorie kommer etter hvert i sto4 grad til å bli knyttet til denne tredje utgaven, fordi senere utgaver kommer til å være basert på tekstgrunnlaget herfra.
-
Søren Krøyer reiser til Cernay-la-Ville utenfor Paris og blir en del av kunstnerkolonien som også Kielland tilhører. Han maler flere bilder som blir vist ved Salonen samme år. Han reiser så videre til Pont-Aven i Bretagne, og så til Concarneau, Marseilles, Nice, Genova og Firenze.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.
Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.
-
Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.
De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.
-
Amalie Müllers artikkel om Bjørnsons drama Kongen (som ble skrevet for to år siden) utkommer i Oplandenes Avis.
-
Alexander Kiellands debutbok, Novelletter, ut kommer hos Hegel på Gyldendal i København. Debuten skal komme til å vekke oppsikt over hele Norden.
-
Friedrich Nietzsche sender sitt oppsigelsessbrev til Universitetet i Basel på grunn av sine store helseproblemer. Han mottar seks års pensjon.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette om hendelser i Risør i brorens bryllup, og om en vakker visjon han har hatt om hva som skjer når en dikter blir inspirert:
"Da jeg i fjor sommer var i Risør, havde jeg glemt min dagbog og skrev da ned nogle optegnelser paa løst papir, som jeg nu vil indføre her: -
Alexander Kielland sender sin første bok til Bjørnstjerne Bjørnson, med takk for møtet de har hatt i Paris om høsten. Han forteller om hvor utilpass han følte seg den gangen, så usikker på seg selv.
Nå er han tilbake i Stavanger, full av pengebekymringer og andre sorger, kan han fortelle.
-
Gunnar Heibergs lange dikt En soirée dansante, som er utgitt sammen med Hans Jægers avhandling om Kants fornuftskritikk, blir anmeldt i norske Dagbladet.
Anmelderen, som er professor i filosofi, mener diktet vitner om en ikke liten begavelse.
Heiberg selv tilbringer våren i Roma sammen med J. P. Jacobsen, Erik Skrams gamle skolekamerat.
Gunnar har fått penger til reisen fra sin inngiftede tante Margrete Vullum, som har stor tro på det han skriver og mener han bør se Italia og hente impulser.
-
Ole Bull feirer 17. mai i Bergen. Bergenserene hyller han med en sang. På St. Hans holder Bull trolig sin siste konsert i Norge, i sin musikkhall på Lysøen med 200 mennesker til stede.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnson om hvordan hun er i ferd med å oppdage at hun er altfor ordrik når hun skriver, særlig når hun skriver om noe hun er opptatt av. Hun er vilt begeistret for Bjørnsons Leonarda, som tar parti for den fraskilte kvinnen.
Bjørnson på sin side anbefaler henne å bli Darwinist. Det er han selv, og det er han godt fornøyd med.
-
Alexander Kielland står under press fra både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes for å skrive noe vektigere, bøker der hans engasjement i aktuelle samfunnsspørsmål kommer klarere til uttrykk.
Denne sommeren flytter familien til Madla utenfor Stavanger, og her begynner Kielland på arbeidet med romanen Garman & Worse.
Etter fem måneders intens skriving skal han komme til å sende manuskriptet til forlegger Hegel i Københan, som kommer til å bli dypt imponert.
-
Gunnar Heiberg sitter søvnløs og fortvilet i den varme natten på et torg i Roma, nedtrykt på grunn av at han ingenting kan. Han kommer i snakk med en fremmed, en tyroler, som også er fortvilet. Han har nemlig ingen penger å reiser hjem for. Heiberg låner ham alle pengene sine. Etter at det har gått en tid får han alle pengene sendt tilbake. Tyroleren er blitt kafévert, skal det vise seg. Og fra tid til annen skal han fortsette å sende Heiberg en kasse vin som tegn på sin takknemlighet.
-
Friedrich Nietzsche har søkt avskjed fra sin stilling som professor i klassisk filologi i Basel på grunn av sine store helseproblemer, som blant annet innebærer intense hodesmerter, brekninger, svimmlehet og synsforstyrrelser. han har fått en pensjon som sørger for hans livsopphold, og oppholder seg for tiden i St. Moritz. Helsen er dårligere enn noen gang. Han plages av martrende hodepine, og synet er dårlig. Han skal komme til å bli her frem til midten av september.
-
Edvard Munch og søsknene Andreas og Laura løper avgårde for å bivåne den store brannen som har brutt ut på Balkeløkka.
Brannen starter klokke fire om ettermiddagen, og tre timer senere er over femti hus brent ned. Flere mennesker er skadet. En person er savnet.
-
Christian Krohg kommer til Skagen for første gang. Det er hans venn Frits Thaulow som har oppfordret ham til å ta turen. De to vennene ankommer i slutten av måneden, og Christian blir raskt en del av kusntnerkolonien her.
Han skal komme til å vende tilbake hit mange ganger i løpet av de kommende årene, og maler mange bilder her, blant annet av familien Gaihede, som holder til under ett tak i et lite fiskerhus i Skagen Østerby. Det er her på Skagen at Krohg skal finne det som gir ham hans kunstneriske gjennombrudd.
-
Alexander Kielland skriver et hjertelig brev til Georg Brandes, som han nettopp har fått brev fra. Han er blitt oppfordret av høvdingen til å skrive en roman, og svarer med å skriver at det er blitt tent en brann i hans hjerte.
Han vil svært gjerne treffe Brandes i København, hos Georgs bror Edvard, som han allerede er blitt god venn med.
Kielland beskriver ei brevet seg seg selv og sin stilling slik:
-
Edvard Brandes unge kone Harriet Camilla Salomonsen begår selvmord i København ved å drikke filmfremkallingsvæske. Hun er 23 år gammel og har vært gift med Edvard i seks år. De har to døtre på tre og fem år sammen.
Harriet har den siste tiden vært svært ulykkelig på grunn av en kjærlighetsaffære med komponisten Victor Bendix.
Hendelsen blir neddysset kraftig i pressen. Det følgende året vil for Edvards del komme til å handle om å komme seg over sjokket, finne frem til et nytt liv som enkemann med to små barn, og dessuten kvitte seg med en elskerinne.
-
Vincent van Gogh trekker seg tilbake til en liten kullminerby i Belgia, Cuesmes. Han innleder en tid av "omsmelting", der han gransker sin barnetro og forsøker å analysere situasjonen. Han skriver lange brev til broren Theo. Det er spesielt de gamle, konservative representantene for kirken og kunstlivet som frustrerer ham.
-
Kristofer Janson reiser fra Gausdal til Kristiania for å ta fatt på sin lange reise til Amerika. Det var meningen at Drude skulle ha vært med, for å gå på teater og treffe mennesker, men krise i familien innebærer at hun må bli hjemme.
-
Arne Garborg skriver lykkelig hjem til familien på Jæren at han har fått post som kopist i Statsrevisjonen. Han skal tjene 450 spesiedaler i året. Han er blitt anbefalt av en stor flokk storingsmenn.
Nå kan han slippe hybellivet, få seg leilighet og husholderske, og lillebroren Abel kan igjen komme og bo hos ham.
-
Knut Hamsun er kommet til Øystese i Hardanger, hit er han kommet blant annet fordi han er inspirert av Wergelands vakre dikt om Hardanger. Han går til høymesse i Øystese kirke. Her opplever han en sterk kulturkollisjon mellom en gammel og en ny måte for menigheten å synge salmer på.
Han skriver et indignert innlegg i Søndre Bergenshus Folkeblad om dette: de gamle og konservative bøndene saboterer forsøket på å få til en samstemt samlesang. Det høres ikke bra ut
-
Edvard Munch tar eksamen i matematikk ved Christiania Tekniske Skole. Det går ganske bra, til tross for at det er hans første eksamen på fire år. Han prøves også i norsk stil, geografi, engelsk og tysk.
Det er farens ønske at Edvard skal ta en teknisk utdannelse, for det er dette feltet som har fremtiden for seg, mener han.
Tegning var et av de viktigste fagene ved skolen, og Edvard blir kjent med elever som også tegner og maler i fritiden. Men han er ofte syk, og da må han bli hjemme. Slik blir det lange avbrudd i skolegangen,
-
Alexander Kielland skriver et opprømt brev til sin nye bekjentskap Georg Brandes. Edvard Brandes kone er død, og han forteller at han har forsøkt å skrive et medfølende brev til ham, men ikke helt vet hvordan han skal bære seg at.
Og han er i gang med sin roman,kan han fortelle.
-
Kristofer Janson gjennomfører sin forelesningsturné i USA, og gir deretter ut boken Amerikanske forholde. Dermed begynner et nytt kapittel i hans liv. Han orienterer seg nå i større grad internasjonalt, og er den første norske forfatter som har stor kulturell kontakt til USA. Samtidig leser han amerikanske liberale teologer og religiøse tenkere som Ralph Waldo Emerson, Theodore Parker og William Channing. Hos disse finner han en kontrast til norsk lutherdom som skapteren voldsom spenning i ham.
-
Siri von Essen er gravid igjen, og må nøye seg med komiske roller på Dramaten.
-
Dagbladet trykker en artikkel, antakelig skrevet av Bjørnson, om Kristofer Jansons forestående turné i Amerika.
-
Claude Monets kone Camille dør. Claude og de to sønnene blir boende sammen med Alice og hennes barn. Han maler et intenst bilde av Camille som lik.
-
Claude Monets kone Camille, som han traff da hun var hans modell, dør. Hun er 32 år gammel. De siste årene har hun hatt tuberkulose, og etter at parets andre sønn, Michel, ble født, er hun blitt stadig svakere. For et års tid siden ble hun også diagnostisert med kreft i urinveiene.
Claude , Alice og de to sønnene ders har flyttet sammen med Alice Horchedé, som er konen til Claudes kunstmesen, som nå har gått konkurs, og hennes barn. Det er Alice som pleier Camille.
-
Hilda Bugge, som har vært forlovet med to av Amalies brødre, Wilhelm og Ludvig, forlover seg med den danske folkehøgskolemannen Peter Christian Balieu Bondesen. Det lyses for dem i Vestre Aker kirke.
-
Ragna Ullmann forlover seg med den fem år eldre Ludvig Nielsen. Hun er 35 år gammel nå, hun har truffet ham i Tromsø under et besøk hos søsteren. Han er overrettssakfører, og skal etter hvert komme til å bli bankdirektør.
-
Ragna Ullmann forlover seg med den fem år eldre Ludvig Nielsen. Hun er 35 år gammel nå, hun har truffet ham i Tromsø under et besøk hos søsteren, han er overrettssakfører og skal etter hvert komme til å bli bankdirektør. Hun kjenner ham nokså dårlig. Ekteskapet med ham skal komme til å bli en fem år lang prøvelse og ende med skilsmisse.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er nettopp ferdig med å lese hans drama Det ny System, og hun er oppfylt av det. Hun er så takknemlig for at han tror på henne og tenker på henne.
Hun føler at det kanskje kommer lysere dager for henne etter dette, skriver hun. Hun føler at Bjørnson har et osean av solskinn i seg, et solskinn som kan driver vekster frem. Og det er bra, for kulden og skyggene i Norge kan fort komme til å drive dikterne vekk, til utlandet.
-
Mathilde Schjøtt, som er Ragna Nielsens kusine, skriver i dagboken sin om sin bekymring i forhold til Ragnas forlovelse. Det er ikke det at hun ikke forstår at det kan ende i ekteskap for en kvinne i Ragnas alder, men hun vet jo at Ragna ikke kunne holde ut med Christensen fordi han ikke var betydelig nok -- og nå må hun holde ut med Nielsen. Hvilken fremtid! Hun kunne forstått det dersom det hadde dreid seg om en betydelig mann med et interessant, intellektuelt arbeid. Eller en gammel vell som en er blitt stadig mer inderlig sammenvokst med.
-
Gunnar Heiberg er denne høsten på besøk hos Henrik Ibsen i Munchen, hvor han har oppholdt seg en tid og vært sammen med kunstnervenner, blant annet Erik Werenskiold. Han har mottatt sterke inntrykk fra det franske moderne friluftsmaleriet. En mørk ettermiddag, etter at han har spist middag hos familien Ibsen, og skal reise hjem til Norge neste dag, er han i dårlig og tungt humør. Ibsen følger ham ut i entreen. Der legger han armen klossete om halsen på ham og sier med et stille, lunende smil som Heiberg skimter i halvmørket: Nu får de skrive noe godt, da Heiberg.
-
Kristofer Janson ankommer Madison, hvor han planlegger strategien for sin rundttur i Midtvesten med professor Rasmus B. Anderson. Her treffer han også Ole Bull, som han kjenner fra tidligere.
