-
Edvard Brandes er i livskrise, har vært i Paris en stund, bodd hos Peter Nansen i København i en periode, men bryter plutselig opp også herfra og drar til London. Han skal komme til å dra til Paris igjen i april.
-
Knut Hamsun politianmelder Anna Munch, som er sykelig forelsket i ham, har spredt en rekke anonymre brev om ham og hans elskede Bergljot i Kristiania, og også skrevet en nøkkelroman om sitt "forhold" til ham.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Edvard Brandes er fortsatt i dyp livskrise, og befinner seg i Paris. Der er også hans ekskone Ingeborg, som bor hos sin datter Else, som hun har med Frits Thaulow, og som utdanner seg til skuespiller.
-
Marie Andersen, som om noen år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, flytter med familien fra Elverum til Kristiania. Gården deres er solgt med en viss fortjeneste, slik familien kan gjør opp for seg etter konkursen til faren for noen år siden. De kjører over isen til Grundset stasjon. Vårisen begynner å bli dårlig, og alle er engstelige - også hesten. Den vrinsker og skriker. Men familien kommer seg over, og stuer seg inn i en togkupé for å resie til Kristiania. De er mor og far og sju barn.
-
Stanislaw Przybszewski skriver i et brev til sin tsjekkiske forlegger om Hans Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen om den store rollen Oda Krohg har i norsk litteratur. Hun har ødelagt fem gifte menn, kan han fortelle, og fem gifte menn har skrevet romaner og noveller om henne.
Julia i Gunnar Heibergs Balkonen er henne, mener han. Og Munch har malt henne som griff, med kolossalt overdrevne trekk.
-
Kristofer Janson gifter seg med Georgine Louise Bentzen. Hun er spiritistisk medium
-
Fridtjof Nansen holder foredrag i Koncertpalæet i Kristiania om sin ekspedisjon mot Nordpolen.sin ekspedisjon mot Nordpolen.
-
Henrik Ibsen skriver brev til sin svigermor Magdalene Thoresen etter å ha lest hennes nye teaterstykke, som foregår i Bergen. Han anbefaler henne hvilke bergenske skuespillere som kunne passe til de ulike rollene. Blant dem er Amalie Skrams sønn Ludvig, som nylig har debutert som skuespiller i Kristiania.
-
Mette Gauguin møter Erik Skram på gaten i København. Hun er fullstendig nedbrutt etter datteren Alines død i januar. Nå er sønnen innlagt på sykehus og har gjennomgått tre operasjoner etter å ha fått en syl inn i magen. Hun tror hun formodentlig snart blir gal av alle disse påkjenningene, sier hun. Erik skriver om møtet til sin kone Amalie Skram, som er godt kjent med Mette og hennes familie. Særlig Mettes søster Ingeborg, som er en nær venninne.
-
Friedrich Nietzsches mor Franziska Oehler dør i Naumburg. Hans søster Elizabeth flytter ham til Weimar og overtar pleien av ham .
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
"Dear Wilhelm, Last night I had a dream concerning you. It was a telegraph message about your whereabouts: Via "Casa SECERNO". The way I have writen it out shows what seemed obscure and what seemed multiple. "Secerno" was clearest. My feeling about it was annoyance that you had not gone to the place I had recommended to you: Casa Kirsch."
-
Amalie Skram går på kunstutstilling i København sammen med sin venn Irminger. Hun er litt beklemt: hun har måttet unnskylde seg for at hun så heftig har omfavnet ham nylig. Hun forsikrer ham om at det kun dreier seg om søsterlige følelser.
-
Amalie Skram skriver til prinsesse Helene von Racowitza, som hun har fått et kjærlig, personlig og beundrende brev fra (sendt henne på insisterende oppfordring fra Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson). Hun skriver overstrømmende takknemlig tilbake.
-
Paul Gauguin har havnet på sykehus igjen på Tahiti. Han får i et brev fra sin kone Mette vite at datteren Aline er død. Nyheten går svært hardt inn på ham. Heller ikke i august dette året får han noen hilsen fra barna på sin fødselsdag, og dete tar han tar han ille opp, skriver han til Mette. Han avbryter nå brevvekslingen med henne.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver til sin venn og kollega, tidsskriftredaktørenArnost Prochazka, at han mottar så mye støtte fra unge, polske kunstnere og intellektuelle at han drømmer om å flytte til Krakow eller Lwow og starte sitt eget tidsskrift. Det skulle i så fall vært modellert etter Prochazkas Moderni revue, de to tidsskriftene skulle holde hverandre i hendene som brødre i Satans og helvetes navn, skriver han.
-
Rainer Maria Rilke treffer den femten år eldre Lous Andreas-Salomé i Jacob Wassermanns salong i Munchen, og forelsker seg dypt i henne. Han kjenner henne allerede gjennom essayet Jesus jøden, som han har lest.
Den første kvelden de tilbringer sammen klarer han knapt snakke til henne, men snart blir hun bombadert av brev der han ber om å få treffe henne. Han slår seg ned i næheten av der hun bor med sin mann. De to innleder et forhold, til tross for at hun er gift.
-
August Strindberg skriver i mai og juni dette året på Inferno, verket der han finner uttrykk for sin store eksistensielle og psykologiske krise. I boken opptrer blant annet hans venn (og fiende) Stanislaw Przsybyzsewski i en lett gjenkjennelig rolle, under navnet Popovsky.
Strindberg har nettopp lest okkultisten Péladans Comment on devient Mage, og syns det har vært en stormvind, en åpnebarelse av Nietzsches overmenneske.
Katolisismen dessuten har grepet ham med stor kraft.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):
«Dear Wilhelm,
-
Amalie skriver til sin venn Gerhard Gran, som har skrevet en liten aritkkel om henne i Samtiden, om et besøk hun nettopp har gjort hos sin elskede bror Ludvig. Det går ikke bra med ham. Han er svært syk og nedbrutt nå.
Hun føler at hun har sett ham for siste gang.
Hun skriver: «Kjære Gerhard Gran! Hjærtelig tak lor artiklen i «Samtiden». Den er så god, så smuk og discret. Der er to unøjagtigheder i den: det var 6 år, ikke 8 efter min skilsmisse, at jeg blev gift igjen. Jeg er sikker på at jeg skrev 6 i de optegnelser, jeg i sin tid gav Dem.
-
Oscar Wilde slipper ut etter sin fengselsstraff. Han er fysisk og psykisk nedbrutt, men har gjennomlevd et religiøst skifte. Han tilbringer sine siste måneder i Frankrike, hvor han blant annet besøker Frits og Alexandra Thaulow.
-
Amalie tar med Johanne til fotograf Rüse i Vimmelskaftet i København for å ta nye bilder av dem. De var der for to uker siden, men hun var ikke fornøyd med bildene -- de må tas på nytt.
-
Dagny Juell og hennes mann Stachu (Stanislaw Przybyzsewski) bor hos Dagnys foreldre på Rolighed på Kongsvinger. Stachu skriver i et brev hjem om hvor merkelig man lever her; hans svigerfar har ingen penger, men store eiendommer, og lever et herlig liv. Han har tre tjenere i huset og en barnepike til Zenon, Dagny og Stachus lille sønn.
-
Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.
Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.
-
Frits Thaulow får en svært sympatisk presentasjonsartikkel i det amerikanske kunsttidsskriftet The Studio. Artikkelforfatteres reflekterer over landskapsmaleriet og naturoppfatningen og mener at tidens publikum forventer en tolkning av sannheten fremfor en gjengivelse av den.
Dette går egentlig tilbake til Delacoix, mener kritikeren, som også hevder at Thaulows tre spesialiteter er elven, snøen og natten.
Hver på sin måte har disse hjulpet kunstneren til å utforlde sin personlighet. For ham er følelser viktigere enn teknikk.
-
Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som han har fått vite ligger syk i København. Han skriver om hvordan han drømmer om å finne et sted i Danmark ved havet. Han kan også fortelle at han så vidt er i gang med det som etter hvert skal komme til å bli Når vi døde vågner.
Ibsen skriver:
"Kære Georg Brandes!
-
Amalie Skram skriver til sin venn Irminger om sin elendige selvfølelse og sine selvbebreidelser: Hun er selv skyld i all sin ulykke. Særlig i at ekteskapet med Erik skranter.
-
Edvard Brandes er ensom og trist i København og skriver brev til Bjørn Bjørnson om sin syke mor. Hans bror Georg er også syk, plaget av åreknuter i bena. Når han er frisk nok, reiser han til Italia og overlater omsorgen for moren til Edvard.
-
Amalie har fått avskjedsbrevet fra broren Ludvig. Hun gråter og gråter når hun tenker på hvor høyt hun elsker ham, skriver hun til sin venn Irminger. Ludvig er en så fin og rik natur, og så intelligent.
Han var en stor støtte den gangen hun skulle skilles fra August, forteller hun. Hun er også ulykkelig for at hun ikke visste hvordan han har lidd i sitt ekteskap. Om hun bare hadde visst! Det er uutholdelig å ikke kunne tro på et liv etter døden. Hun husker tilbake til da de to var små sammen i Bergen.
-
Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.
-
Henrik Ibsen skriver brev til si kone Suzanna om at han er «begyndt at gå og fundere på et nyt skuespil! I den anledning har jeg utvidet mine spadsérture, går hver dag først til Skillebæk og tilbage, – og så ned i byen; trives fortræffeligt derved».
Det skal likevel gå nærmere to år før Ibsen komme i gang med det egentlige arbeidet ti det som skal bli stykket Når vi dde vågner.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"I know that at the moment I am useless as a correspondent, with no right to any claims, but it was not always so and it will not remain so. I still do not know what has been happening to me. Something from the deepest depths of my own neurosis set itself against any advance in the understanding of the neuroses, and you have somehow been involved in it.
-
Amalie har så vidt begynt på sin nye bok. Hun er hjemme i Classensgade mens Erik og Småen er på Møen og besøker Eriks bror presten. Hun er syk og nedtrykt og korresponderer ivrig med Valdemar Irminger, og får også besøk av ham.
Hun har sendt Ludvigs lille datter noen saker med moren Lovise, som har vært på besøk i tre uker. Lovise er gammel og tunghørt, men har kost seg med Johanne, forteller Amalie.
-
Stanislaw Przsybyzsewski, som er svært opptatt av alle former for okkultisme, er kalt til Berlin for å overta redaktørrollen i det metafysiske tidsskiftet Metaphysische Rundshau, som har tyske okkultister som lesere. Han hater å være i Berlin, men han skriver entusiastisk i brev til venner og kolleger at han har store planer om å få tidsskriftet på bena.
Tidsskriftet har så langt vært elendig redigert, skriver han i et brev. Drømmen er likevel å kunne starte sitt eget tidsskrift, et som det polakken Prochazka redigerer.
-
AmalieSkram er i København mens Erik og Småen er på landet. Hun leverer en stor del av sitt nye manuskript til Hegel. Hun har tross alt fått skrevet en del i sommer, skriver hun til Erik.
-
Virginia Woolfs eldre halvsøster Stella dør som 28-åring. Virginia er femten.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver i brev til venner og kolleger om hvordan han eksperiementerer med ulike okkulte øvelser i Berlin. Han har blant annet funnet en virkelig god oppskrift på en salve som hekser har vært kjent for å bruke på seg selv, og han har som mål å få sjelen skilt fra kroppen på en måte som gjør at den ikke får lyst til å komme tilbake, Han savner sin kone Dagny desperat. Han har laget en succubus av henne, skriver han.
-
Amalie får et glimt av sin venn Irminger idet han kommer løpende mot et drosje, og hun får akkurat tid til å gripe hånden hans og trykke den til farvel. De skal på ferie begge to.
-
Dagny Juel, som er gravid i åttende måned med datteren Iwa, er hjemme på Kongsvinger, på Rolighed.
Sammen med søsteren Ragnhild kjører hun denne sensommermåneden ut på landet for å møte faren, som er distrikslege, og på vei hjem fra en av turene sine.
-
Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad er ikke hjemme denne dagen, for en av hans husmenn har mistet en ku, og Bjørnstjene reiser rundt og holder foredrag for å hjelpe ham å skaffe en ny ku. Men når han kommer hjem, erfarer han at en rypejeger har vært innom og lagt en fangst med ryper til ham i Karolines varetekt. Det er en stor glede.
-
Amalie er på Førslevgaard og får brev fra sin sønn Ludvig om at broren Ludvig nå er så syk at han er brakt til sykehuset for å dø alene.
Hun setter seg inn i stuen for å gråte for første gang siden hun kom til dette stedet, skriver hun til sin mann Erik. De andre gjestene trøster henne.
-
Laura Munch skriver et brev til to leger på Kristiania Asyl fra en gård Hakadal, hvor hun er plassert. Hun er svært ulykkelig, og ber o må få bli innlagt på Kristiania Asyl igjen.
Hun skriver at hun ikke vet noen annen råd enn å gå langt bort i skogen for å dø. Hun legger sin skjebne og alle hendelser i livet i Guds hender.
Hun legger stor vekt på fordømmelse både av seg selv og av andre. Hun skriver også at hun har vært elendig så lenge hun kan huske, og forklarer dette med en medfødt disposisjon som forverret seg med det hun betegner som "styggedom og mere".
-
Laura Munch blir utskrevet fra Kristiania Asyl. Her har hun vært siden slutten av desember. I protokollen oppfører man at hun er i bedring ved utskrivelsen. Hun tilbringer enb tid hjemme hos tante Karen og søsteren Laura, så blir hun sendt til en gårdsbruker Strøm i Hakadal.
-
Ludvig Alver dør på diakonissenes sykehus i Kristiania av lungetæring (tuberkulose). Han er 49 år gammel. Han har vært bosatt på Stabekk den siste tiden av livet.
-
Amalie har vært på sommeropphold på Førslev gods og kommer tilbake til leiligheten i Classensgade i København. Blant alle lykkeønskningstelegrammene ligger et brev om at Ludvig er død. Han har pakket inn sine dagbøker til henne, og hun begynner straks å lese. Hun er i dyp sorg. Men hun skriver til irminger at hun ikke lenger sørger over Erik. Og så viser Ludvig seg for henne, slik hun har bedt ham om å gjøre i det siste brevet hun skrev til ham.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Ludvig Alver begraves fra Vor Frælsers Gravlund i Kristiania. Til kisten kommer det mange, mange kranser. Over hundre.
Hans søster Amalie Skram mener det ville vært ham dypt imot hvis han hadde visst det. En prest som aldri har kjent ham, sto og vaset over ham, den stolte fritenkeren. Den stolte, fri sjel. Selv har Amalie bestemt seg for å bli kremert.
